Forbudet mot politisk TV-reklame har utspilt sin rolle ifølge Ytringsfrihetskommisjonen. Én av deres over 90 anbefalinger er å gjøre politisk TV-reklame lovlig.

Kommisjonen mener dagens forbud fremstår som lite treffsikkert ettersom forbudet kun gjelder lineære TV-kanaler. De viser til at teknologinøytralitet har vært et bærende hensyn i mediepolitikken på 2000-tallet.

- Selv om fjernsynet fortsatt kan regnes som et effektivt medium, er det neppe grunnlag for å si at denne medieteknologien er mer slagkraftig enn de nettbaserte mediene. Mediebarometeret viser at internett for lengst har erstattet fjernsynet som det mest brukte mediet, skriver kommisjonen i rapporten som har fått navnet «En åpen og opplyst offentlig samtale».

Ytringsfrihetskommisjonens leder Kjersti Løken Stavrum la frem resultatet av arbeidet på Arendalsukas første dag.

- Vi trenger større toleranse og mer mangfold i ytringsrommet, sa hun.

Les mer: Kommisjon vil ha mindre straff og færre forbud mot ytringer 

Vil ha tydelig skille
Kommisjonen hadde flere anbefalinger på mediefeltet. Blant annet peker de på at skillet mellom redaksjonelt stoff og reklame må bli tydeligere.

- Til tross for at presseetikken stiller strenge krav til tydelig merking, mener kommisjonen det finnes mange eksempler på at skillet mellom kommersielt og redaksjonelt stoff ikke er åpenbart. Mange annonser har så klare likhetstrekk med redaksjonelt innhold, gjennom like fonter, skriftstørrelser og farger mv., at forvekslingsfaren blir stor. I noen tilfeller kan det virke som at likheten er intendert for å få folk til å klikke seg inn på annonsen, i troen på at det er redaksjonelt stoff, skriver kommisjonen.

At det er få klagesaker om dette temaet i Pressens faglige utvalg (PFU), beroliger ikke kommusjonen.

- Forklaringen på at det er få klagesaker er neppe at overtramp ikke skjer. Sannsynligvis henger dette sammen med at det ikke er en åpenbar «motpart» som kan klage inn publiseringer. Bransjen bør ta faren for et tillitstap gjennom forveksling av reklame og redaksjonelt stoff på større alvor.

Advarer om for sterk medie-ensrettingYtringsfrihetskommisjonen slår også et slag for mediestøtten, men samtidig heter det i rapporten at «mediene blir likere.»

- At vi i løpet av de siste årene har fått flere nye medier i Norge, kan være en indikasjon på at mediepolitikken fungerer, […] et mangfold av medier er ikke ensbetydende med et meningsmangfold. De store mediene er blitt likere enn de var, heter det i rapporten.

Kommisjonen mener «avpolitisering» og «eierkonsentrasjonen» på det norske mediemarkedet er årsaker til dette.

- Mer konsentrert eierskap fører til en ensartet framstilling og forståelse av virkeligheten der mediene blir mer like hverandre. Overordnede vurderinger knyttet til stoffområder, prioriteringer, utforming av aviser og redaksjonelle produkter, kommunikasjon med brukere med videre blir likere. Stoffutvekslingsavtaler gjør at man kan finne samme artikkel i flere medier. Det er grunn til å advare mot en utvikling med en for sterk ensretting, skriver kommisjonen.

Rapporten er på 322 sider. Blant anbefalingene er et eget ytringsråd som kan ettergå virksomheten til de internasjonale plattformselskapene.

- Teknologigigantene er en veldig viktig og har lenge vært en prioritert oppgave for meg som medieminister. De er kommet for å bli en berikelse og et fantastisk tillegg i hverdagen, men det har også utfordringer knyttet til ytringsklimaet, sa kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen da hun tok imot rapporten.