Etter å ha sett Schibsted-toppenes lønnsvekst, der blant annet toppleder Kristin Skogen Lund endte opp med en totalkompensasjon på hele 17,1 millioner kroner i 2021, forventer nå Aftenpostens klubbleder Kristjan Molstad at dette gjenspeiles når de går inn i lønnsoppgjør i slutten av april.

Klubblederen peker på at det ble bråk internt i Schibsted i fjor på grunn av lederbonuser og et moderat lønnsoppgjør.

- Før lønnsoppgjøret fikk vi høre at det sto så dystert til at Schibsted-ledelsen ikke ville ta ut bonus. Vi tok de signalene og gikk med på et moderat lønnsoppgjør, men så gjeninnførte ledelsen bonuser for seg selv da de så det gikk bra likevel. Når vi igjen ser at det ikke er noen tvil om at det har vært rom for en heftig bonus og prestasjonslønn, forventer vi også at dette vil gjenspeile seg i lønnsoppgjøret, sier han til Kampanje. 

- Hva tenker dere om summene som Schibsted-lederne tjener, med Skogen Lund på topp med over 17 millioner kroner?

- Jeg tror etterhvert at folk er blitt så vant til at summene er så høye at akkurat det er man litt nummen på. Det som er mer interessant er at dette må bety at hun har fått bortimot full uttelling på alle bonuser og benchmarks. Vi vet at det har gått veldig bra de siste årene til tross for korona, og det får hun vel god uttelling for. At lønnsnivået til sjefen er sånn som det er, det har man hørt mange ganger. Bråk blir det først hvis ikke dette signalet speiles i lønnsoppgjøret til de ansatte. Det er det viktigste.

Ifølge tall fra NJ hadde Aftenposten-journalistene i 2021 en bransjelønn på 793.776. Med bonuser og overtid lå samlet lønn på 873.848. Er man litt raus med pensjonssparingen så lander journalistene i snitt på i overkant av 900.000 kroner og dermed tjener konsernsjefen, Kristin Skogen Lund, fort 19 ganger så mye som journalistene sine. 

Les også: Kraftig lønnshopp for Kristin Skogen Lund - se hva Schibsted-toppene tjener her

- Gir dårlige signaler
Denne uken publiserte NJ og MBL lønnstall for norske journalister i 2021. Der kom det frem at lønnsveksten for bransjen sett over ett endte på 3,7 prosent. Der ble dog Schibsted-avisene VG og Aftenposten trukket frem som to av taperne. 

- Det jeg leser ut av det er blant annet at vi har lønnsoppgjør tidlig på året, og det betyr at prisvekstprognosene nok var lavere da vi gikk til oppgjør enn hva det endte opp med til slutt. Det andre er ​nettopp det at det gir et dårlig signal når man i et veldig godt år tviholder på at man skal under frontfagsrammen. Da tar man for lite hensyn til de reelle resultatene i bedriften. Frykten er at hvis VG og Aftenposten-journalister mister kjøpekraft hvert år, blir det veldig konkurranseutsatt, sier Molstad.

VG og Aftenposten er ifølge MBL og NJ sin statistikk på tredje og fjerde plass over redaksjonene med høyest snittlønn i Norge. Likevel var bransjelønnveksten deres helt nede på henholdsvis 1,5 og 1,2 prosent for 2021.

- Det var langt ifra noen lønnsfest i VG i fjor. Som dagens lønnsstatistikk viser, fikk de ansatte i liten grad ta del i den økonomiske suksessen til mediehuset, sa Jørgen Braastad, klubbleder i VG til Kampanje onsdag denne uken.

Den reelle lønnsveksten for dem som jobbet i avisene i både 2020 og 2021 var dog noe høyere enn nevnt ovenfor, da nyansatte trekker snittveksten ned. For VG og Aftenposten lå lønnsveksten for identiske personer på 3,1 og 3,4 prosent i 2021. Der lå bransjesnittet på 4,4 prosent. 

Les også: VG-journalistene vil ha høyere lønn: - Langt ifra noen lønnsfest

- Nesten umulig å ikke få lederbonus
Da Schibsted slapp sin årsrapport torsdag ettermiddag, kom det frem at Schibsteds ni toppsjefer til sammen tjente 75 millioner kroner i 2021. Det var en markant vekst fra 2020, men samtidig har toppledelsen også økt med to nye hoder. Tallene innebærer fastlønn, bonusutbetalinger, aksjespareprogram og pensjonsinnbetalinger.

Molstad stiller seg undrende til hvordan bonusordningene til lederne innrettes.

- Hva er det som skal til, hva er kriteriene? Gjennom mine 20 år i Aftenposten og også gjennom verv i styret, har jeg opplevd at bonusdelen av lønnen av og til legges opp slik at det nesten er umulig å ikke få den, selv i dårlige tider. Det er det største paradokset for oss. Om det er en bonus man alltid får, forteller det meg at det egentlig bør kalles for lønn. 

Torsdag ettermiddag snakket Kampanje med Schibsteds kommunikasjonsdirektør, Atle Lessum, omkring lederlønningene som kom frem i årsrapporten. På spørsmål om også vanlige ansatte får ta del i den økonomiske suksessen til Schibsted, svarte han følgende:

- Toppledelsen har variabel lønn som en betydelig andel av sine totale betingelser. Dette kan svinge fra år til år, avhengig av hvor godt Schibsted gjør det. De fleste andre fast ansatte har ingen, eller en mindre andel, slik variabel lønn.  I Schibsted har vi et aksjeprogram der alle ansatte er invitert med, slik at de også kan ta del i verdiutviklingen over tid.

- Hvorfor fikk Kristin Skogen Lund et så heftig lønnshopp i fjor og det med hele 3,6 millioner kroner?

- Hovedårsaken til Skogen Lunds økning i totale betingelser ligger i utbetaling knyttet til det såkalte STI (short term incentive)-programmet som hele konsernledelsen har. Fjoråret var godt for Schibsted, noe som gjenspeiler seg i denne utbetalingen. Sammenlignet var 2020 et dårligere år, derfor blir også veksten fra 2020 til 2021 større, sa Lessum til Kampanje.