Dagsrevyen torsdag sendte NRK en reportasje fra sin meget dyktige og kompetente Europa-korrespondent Roger Sevrin Bruland. Bruland var på en privat skyteskole i Polen, der folk lærte å bruke gevær og pistol. Uskyldig nok i seg selv kanskje, ikke minst fordi det pågår krig i nabolandet Ukraina og fordi mange polakker frykter at deres hjemland kan bli Vladimir Putins neste mål.

Mot slutten av reportasjen fikk Bruland låne en Kalashnikov og fyrte av flere salver. Til slutt hadde han en standup med dette russisk-produserte våpenet som brukes over hele verden og som har vært en favoritt blant frigjøringsbevegelser og terrororganisasjoner.

Akkurat den seansen hadde jeg som gammel mangeårig utenriksmedarbeider og krigsreporter lite sans for. Dette er noe jeg aldri ville ha gjort.

1. Sjøl om myten om den objektive journalist er sterkt overdreven, skal man uansett sympatier eller antipatier stå fram så uhildet som overhodet mulig. En reporter som bruker slike virkemidler som Bruland gjorde forleden, kan lett bli en brikke i propagandakrigen som pågår i forbindelse med Russlands brutale invasjon av Ukraina.

2. Denne våpentreningen fant ikke sted i Ukraina, men nabolandet Polen. Vi vet at svært mange polakker kjenner sin historie som satellittstat under Sovjetunionen fram til 1989 og at frykten for en ny okkupasjon er til stede. Men vi vet også at Polen er et av Europas mest fremmedfiendtlige land, og at det finns ekstreme høyregrupper som ønsker sitt land fritt for muslimer og andre mennesker av annen hudfarge. For disse gruppene er det en gavepakke at det nå er blitt så populært å melde seg inn i ei skyttergruppe. Framtidige planer om voldelige aksjoner mot «indre fiender» kan kamufleres som ønske om å forsvare landet sitt mot russiske inntrengere. Resultatet kan bli katastrofalt.

3. Journalister skal ha på seg skuddsikker vest og hjelm i krig og i krigssituasjoner, ikke våpen. Nå er Ukrainakrigen en konflikt der den okkuperte part enkelte steder har nesten ett hundre prosents oppslutning i den vestlige verden. Med det spiller ingen rolle. En journalist skal per definisjon være ubevæpnet.

4. La oss tøye strikken litt. Hva om en journalist fra et respektert nasjonalt eller internasjonalt mediehus lar seg avbilde med et våpen i en israelsk eller palestinsk sammenheng? Eller i Afghanistan, Irak eller Syria? Kritikken vil trolig hagle. Men det blir kanskje et bra bilde å henge på skryteveggen hjemme. Eller skal vi si skyteveggen?

Jeg er en stor beundrer av Roger Sevrin Brulands journalistikk. Han gjorde en fantastisk, modig og grundig jobb over store deler av Europa under korona-pandemien. Han viste sykdommens forferdeligheter, fortvilelsen til sykehuspersonell og pårørende, men sto uredd og fjellstøtt i stormen. Under Ukrainakrigen har Bruland også framstått som en av de beste formidlerne, med mange knallgode reportasjer og vinklinger.

Kanskje det nettopp var vinklingen Bruland syntes var god i reportasjen fra det polske skytefeltet, ikke vet jeg. Men slikt sender et dårlig signal og gjør reporteren til en deltaker og ikke til en observatør.

Men jeg skal følge deg videre, Roger!