Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
73 prosent av de spurte svarer at de er ganske enig (56 prosent) eller helt enig (17 prosent) i at de norske journalistene som rapporterer om krigen i Ukraina, har nok kunnskap til å formidle presis og korrekt informasjon om den.
Kun 10 prosent er uenig i påstanden, mens 15 prosent svarer «verken eller» eller «vet ikke», ifølge undersøkelsen.
– Krigen i Ukraina fører med seg mye usikkerhet og mange har derfor trolig et stort behov for presis informasjon de kan stole på. Dette tyder på at et klart flertall stoler på norske journalisters og redaktørers evner til å rapportere om krigen, sier Erik Knudsen, forsker ved MediaFutures ved Universitetet i Bergen og faglig ansvarlig for undersøkelsen.
Ifølge Knudsen er både kjønnsforskjellene og velgerforskjellene er såkalt statistisk signifikante og utpeker seg selv når man tar hensyn til andre viktige faktorer som utdanning og alder.
– Frp-velgere har ofte lavere tiltro til mediene generelt, men vi finner antydninger til at Frp-velgernes lavere tillit også kan være spesifikt knyttet til deres vurdering av medienes rapportering fra Ukraina, sier han.
Rundt en tredel (32 prosent) er uenig i at norske medier gjorde dem forberedt på invasjonen, mens en litt større andel (39 prosent) svarer at de ble forberedt.
– Det er vanskelig for publikum å vurdere medienes evner til å forberede dem på krig etter at Russlands invasjon av Ukraina har skjedd. Derfor er det uventet at nesten 40 prosent svarer at de ble forberedt. Samtidig tyder disse tallene på at mange ikke var forberedt på at det skulle bli krig i Europa i 2022. Det er nok ikke medienes skyld, sier Erik Knudsen.
Undersøkelsen er utført av Respons Analyse. Den delen som omfatter befolkningen generelt, har et tilfeldig utvalg på 1.136 personer.