Etter nok et år med covid-nedstengning og digitale sjokkbølger av ulike former for nettmøter og erstatningsarrangementer, er det veldig tydelig hvor stor etterspørsel det er etter profesjonelt innhold. Bransjen har jobbet for fullt, og behovet for kompetente fagfolk er stort til nasjonale og internasjonale produksjoner. Gullrutens fagprisutdeling skjer i dag, onsdag 27. april på Edderkoppen i Oslo. En av de sentrale prisene er «Årets innovasjon», der komitéen vurderer ulike kandidater og prosjekter som har bidratt til å fremme innovasjon i bransjen, på måter som «skaper forandring, inspirerer andre og har overføringsverdi.»

Gullrutens fagpriskomité vurderte en rekke forslag, og mange gjør små og viktige innovasjoner knyttet til konkrete oppgaver og programmer, og det er ikke alltid lett å vurdere prosjektene opp mot hverandre. Komitéen inviterte derfor inn enkelte kandidater til en presentasjon før vi bestemte oss for de endelige nominerte. Det er verdt å merke seg at det skjer betydelige investeringer i sportsproduksjoner og nyheter, ikke bare innen drama, og Fagpriskomitéen vil gjerne trekke frem fire prosjekter, et fra Viaplay, et fra TV 2 og to fra NRK.

For å ta det første først. «Viaplay vinter» har i årets skisesong benyttet seg av og skapt banebrytende teknologi som for seeren nærmest framstår usynlig. Gjennom et nytt hybridstudio med en tradisjonell fysisk del og en virtuell del har Viaplay-eieren Nent-gruppen lagt listen høyt for egenproduksjoner i første omgang på vinter- og håndballrettighetene. Flyten mellom den fysiske og den virtuelle virkeligheten har ikke vært gjort i dette omfanget i Norge før. Designjobben er enormt krevende og gir et signal om Nent-gruppens studioambisjoner i framtiden. Dette er bak-kamera innovasjon med enorm overføringsverdi, teknologien er ny og mulighetene er neste grenseløse. I et relativt lite studio med lite mannskap kunne man tenke seg at man med Nent virtuelle studio i framtiden kan framstille store konserter, teater, shiny-floor produksjoner og til og med spillefilmer.

Fantus og maskinene fra NRK er en serie om store maskiner for målgruppen 1-3 år. Målet for programmet er å fascinere og begeistre og vise barna hvordan store maskiner jobber, med Fantus som veiviser. Fantus tilstedeværelse i serien hadde ikke vært mulig uten Rune Røsting og Mattis Folkestads innovasjon. Ved å bruke spillmotoren Unreal Engine, har NRK utviklet en nyskapende måte å produsere både animasjon og dukkespill på.

Det å skape engasjerende handling der scenene foregår under vann har vært krevende i dokumentarer. Slike scener har vært preget av undervannsbilder med en lydside som består av et konstruert lydbilde av pusting, bobling og luft som strømmer gjennom ventiler, gjerne ledsaget av en kommentarstemme. Årsaken er at lyd under vann oppfører seg annerledes enn på land, saltvannets påkjenninger for følsomt utstyr, samt det faktum at vann ikke transporterer vanlige trådløse signaler. I NRK-serien «Under overflaten» er dette løst og utnyttet til fulle i engasjerende og dramatiske scener der følelsene kommer fram. Seeren får en helt annen nærhet til og opplevelse av en verden som kun er tilgjengelig for dykkere.

Som et ledd i å styrke TV 2s evne til å opprettholde drift på sine plattformer i forbindelse med koronakrisen, har interne krefter laget enkle nyhetsregier utenfor TV 2 og hjemme i sitt eget hjem. Regikontrollene er satt opp til å håndtere mange eksterne kilder, forskjellige livepunkter, skal kommunisere med mange kilder og skal pakke inn produksjonen pent med stor bruk av grafikk. Dette var en meget komplisert arbeidsflyt som TV 2 måtte flytte ut og inn i hjemmet noen ansatte. De startet med dette prosjektet i mars 2020, men gikk ikke bredt ut med dette før nå av sikkerhetsmessige årsaker for dem som har satt opp remote-regi i hjemmet sitt. 

Tanken bak prosjektet var at de alltid skulle ha full beredskap under pandemien; enten ved sykdomsutbrudd, eller at de ikke fikk tilgang til sine produksjonslokaler.

19.mars 2020 ble første sending fra en remote-regi gjennomført via 4G-nettet, og det er så vidt vi vet det første TV-huset som har gjennomført en sending på denne måten. Det var også lagt til rette for at programleder Sturla Dyregrov skal kunne ankre sendinger hjemmefra.

Den største utfordringen var å kunne støtte produksjon utenfor TV 2 sine lokaler i eventuelle karantene- og sykdomstilfeller. Noe av utfordringen med å produsere hjemmefra, ligger i at man ikke har noe teknisk bistand på stedet. Dersom man skulle få tekniske problemer underveis, er man helt alene om å få fikset opp i det – kanskje mens man selv er på sending.

Takket være det raske og effektive arbeidet på tvers av TV 2 fikk man en trygghet i at om et høyt smitteutbrudd internt skulle komme var vi sikret for at driften av Nyhetskanalen og andre sendinger ikke var truet. I årene som kommer har kanalen lagt et grunnlag for en langt mer fleksibel løsning rundt produksjoner, og det blir spennende og se hva annet de kan få ut av remote-teknologien i fremtiden.

Det er Gullrutens fagpriskomite som har gjort vurderingene under ledelse av artikkelforfatteren, Leif Holst Jensen, men medlemmer fra NRK, TV 2, Nent, Discovery, Filmforbundet, Virke og Dramatikerforbundet.