Aftenposten og Klassekampen i klinsj over Ukraina-dekning: - Nedtonet faren for krig

Onsdag 9. februar skrev Klassekampens Bjørgulv Braanen at «den amerikanske propagandaen har vært spesielt pågående» i konflikten mellom Russland, Ukraina og Vesten, på lederplass.

«Til tross for at Russland hele tida har benektet at landet har planer om å okkupere Ukraina, har Washington hamret inn at et angrep er ummeidelbart forestående», fortsatte han. Braanen avsluttet med å antyde at det ikke var noen reell trussel for russisk innovasjon, og at det hele handlet om amerikansk propaganda.

Denne lederen, og Klassekampens generelle dekning av konflikten, har fått Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm til å reagere. I en kommentar i Aftenposten kaller han Klassekampen for «Putins etterplaprere».

- Når man konsekvent har nedtonet faren for krig, slik Klassekampen har gjort, er det ikke rart man blir overrasket når det skjer. Det viser også at kvaliteten i de analysene avisen har brakt til torgs, har vært for dårlig, skriver han.

Møttes i Dagsnytt 18: - Russisk historiefortelling
Da Slettholm møtte Klassekampens sjefredaktør Mari Skurdal i gårsdagens «Dagsnytt 18» på NRK for å diskutere kritikken, sa Slettholm at han mener avisen har gitt et skjevt bilde av konflikten i Ukraina, både på nyhetsplass og kommentatorplass. Dette mener han gjelder både den siste tiden og flere år tilbake.

- De har gjennomgående utvist en stor forståelse for den russiske historiefortellingen og den russiske forståelsen, sa han.

- De har vært tilsvarende kritisk til de de kaller vestlig eller amerikansk propaganda. Jeg har mange eksempler på det, fortsatte han.

Sjefredaktør i Klassekampen Mari Skurdal svarte at avisa både hadde tatt i bruk norske Russland-eksperter og norske politikere, i tillegg til å koble seg litt på «den store geopolitiske situasjonen». Hun kjente seg ikke igjen at Klassekampen er i utakt med andre norske medier.

- Den utakten er nok litt spisset av Aftenpostens kommentator, sa Skurdal.

Skurdal: - Fornøyd med mye av dekningen
Slettholm understreket at han ikke kritiserer Klassekampen for å ikke forutse invasjonen. Han trakk også frem to avisoppslag fra januar der russiske diplomater «helt uimotsagt» fortalte at Russland ønsket å trekke seg ut av Ukraina, og at Ukraina «ikke ikke er å anse som en egen nasjon».

- Det er blant annet grunnen til at jeg bruker «etterplaprer»-ordet. Det er helt identisk til historien fra Kreml, sa Slettholm.

- Deler av de analysene vi har presentert endte på en måte med å tro at det ikke ville komme en invasjon. Nå har vi fasit, liksom, nå er det bare å oppdatere analysene og ta det derifra. For nå vet vi at det var slik det endte. Samtidig synes jeg det er grovt urettferdig å bruke ord som «Putins etterplaprere». Det høres ut som Klassekampen på 70-tallet, liksom, svarte Skurdal.

Slettholm svarte at kritikken handler om at han mener Klassekampen har tegnet et misvisende bilde over tid.

- Jeg mener dere ikke har opplyst leserne deres godt nok om den faren den russiske imperialismen utgjør, sa han.

- Vi har våre kilder og analyser. De kommer ikke fra Kreml, svarte Skurdal, som avsluttet med å si at hun var fornøyd med mye av avisas deknign av konflikten.

I dagens Klassekampen innrømmer Braanen at han tok feil om den russiske innvasjonen og beklager overfor avisas leserere.