En annonse for det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua i forbindelse med vinter-OL i Beijing har fått flere til å sperre opp øynene, inkludert Amnesty. 

«Beijing 2022 gir vinterglede til over 300 millioner mennesker» er tittelen på reklameteksten som er produsert av Schibsted Partnerstudio og distribuert på forsiden av VG.no. Der fortelles historien om de kinesiske myndighetenes mål om å få 300 millioner kinesere til å drive med vintersport.

Et soleklart eksempel på sportsvasking, mener Amnesty.

- I en tid hvor mange, inklusive flere av Schibsteds medier, er veldig opptatt av sportsvasking og hvordan OL i Kina virker som en sportsvaskingsmaskin, så spør vi oss hvilke vurderinger VG har gjort seg når de selger content marketing-plass via Partnestudio til det som er det mest åpenbare eksempelet på sportsvasking. En solskinnshistorie hvor Kina fremstilles som skisportens nye yndlingssted, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty til Kampanje.

- Fremstår snodig
På Twitter utfordrer de sjefredaktør Gard Steiro til å svare på hvilke vurderinger avisen har gjort.

«Hei @SchibstedGroup! #Sportsvasking er å bruke store idrettsarrangementer, som #OL, til å dekke over #menneskerettighetsbrudd i eget land. Vi i Amnesty lurer på hvilke vurderinger Schibsted Partnerstudio gjorde før dere inngikk avtale med dette kinesiske nyhetsbyrået?» skriver Amnesty.

- Burde de sagt nei til annonsen?

- Vi former dette som et spørsmål, så la oss høre hvordan de svarer. Foreløpig synes jeg det fremstår som snodig, sier Egenæs.

- Ikke overraskende at det kommer reaksjoner
Stabssjef Øyvind Næss i VG forteller Kampanje at de har hatt grundige interne diskusjoner før de bestemte seg for å sette annonsen på trykk og at diskusjonene har fortsatt i etterkant.

- Det var ikke veldig overraskende at denne annonsen kom til å skape reaksjoner. Det forstod vi på forhånd. Derfor tok vi en ekstra runde og diskuterte denne i redaktørkollegiet, sier han til Kampanje.

Han understreker at avisen har forsikret seg om at presseetikken er ivaretatt i innholdet, spesielt fordi enkelte av intervjuobjektene i reklameteksten er barn.

Når VG til slutt bestemte seg for å sette annonsen på trykk, er det fordi avisen ikke vil være smakspoliti, sier Næss.

- Det enkleste hadde vært å si nei til annonsen, men det blir veldig vanskelige avgrensinger. Det er mye med det kinesiske regimet som vi ikke liker og som vi må ha kritisk søkelys på. Vi vet at kinesere undertrykkes, at menneskerettighetene er så som så og at landet er gjennomovervåket. Men hvis du sier nei til denne avsenderen, hvor går grensen? Hva med Huawei, som er en stor mobiloperatør? spør han og viser til at Norge både sender utøvere til OL i Beijing og at Norge har handelsavtaler med Kina.

- Hvis ikke grensen går her, hvor går den da?

- Det er nesten ikke mulig å gi et generelt svar på det. Vi vurderer hver annonse for seg og tar stilling til det som kommer på vårt bord når det kommer.

- Tror du dette kan påvirke troverdigheten til VG?

- Nei, det tror jeg ikke, for jeg tror folk får med seg at dette er reklame og at avsenderen er tydelig.

- Prinsipiell tilnærming
Aftenpostens nyhetssjef Henning Carr Ekroll har også twitret om anonsen.

«Dette er ikke hverdagskost. Det kinesiske statlige nyhetsbyrået har kjøpt seg plass til rosende omtale av OL i VG, pakket inn som en annonseartikkel produsert av Schibsteds partnerstudio», skriver han.

Aftenposten-redaktør Trine Eilersten, skriver i en SMS til Kampanje at de ikke har vurdert annonsen.

- Generelt har vi en prinsipiell tilnærming. Vi tillater politisk reklame fra statlige aktører. Det betyr ikke at alt tillates, vi har klare retningslinjer, skriver Eilertsen.