- Ordningene er viktige for mediemangfoldet, og vi mener forslagene gjør det enda mer treffsikre, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

Onsdag formiddag la Medietilsynet frem sin rapport «Dei direkte mediestøtteordningane». Rapporten har blitt utarbeidet på oppdrag fra Kulturdepartementet som et bidrag til grunnlaget for vurderingene av de økonomiske rammene for mediestøtte og eventuelle behov for endringer av tilskuddsordningen.

Her presenterte de blant annet å opprette to nye støtteordninger, avvikle en og gjøre flere endringer i dagens ordninger.

Tiltak skal styrke lokalavisene
Medietilsynet foreslår flere endringer i dagens produksjonstilskuddsordning for å styre de minste lokalavisene.

- Høgskulen i Volda har kommet frem til at over 60 norske kommuner har svak eller manglende journalistisk dekning. Samtidig ser vi at de minste avisene har mest sårbar økonomi. Derfor foreslår Medietilsynet flere tiltak som skal komme lokalavisene til gode, sier Velsand.

Et forslag er å inkludere aviser med mellom 750 og 1000 abonnementstall/løssalg i bestemte utkantkommuner i ordningen. Medietilsynet foreslår også at aviser mellom 1000 og 2000 abonnementstall/løssalg bør få om lag 200.000 kroner ekstra. Endringene har en kostnad på elleve millioner årlig.

Nye støtteordninger for nasjonale nisjemedium
I dag for nasjonale nisjemedium som Dag og Tid, Morgenbladet og Medier24, støtte som følge av langvarig forvaltningspraksis. Det får de selv om de ikke oppfyller kriteria i forskriften om å ha bredde i innholdet.

- Medietilsynet har vurdert at de nasjonale nisjemediene bidrar til mediemangfoldet ved å løfte tema og perspektiv som andre aviser i mindre grad dekker. Vi foreslår en egen støtteordning for nisjemedium innenfor politikk og samfunnsliv, under dette kultur og økonomi, sier Velsand.

Forslaget har ingen økonomiske konsekvenser, siden tilsynet foreslår å overfør 40 millioner kroner fra ordningen til produksjonstilskudd. Det svarer til det nisjemedia får i dag.

Medietilsynet foreslår videre endringer for innovasjonsstøtte, som gjør at flere fagmedium kan kvalifisere for støtte.

- Fagmedium som inneholder nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv, bør kunne få støtte til innovasjon- og utviklingsprosjekt, sier Velsand.

Siden målgruppen blir utvidet, foreslår Medietilsynet. å øke innovasjonsstøtten med fem millioner til litt over 26 millioner årlig.

Foreslår driftsstøtte til lokalradioene
Medietilsynet foreslår en ny driftsstøtteordning med en årlig ramme på 20 millioner kroner for å styrke journalistisk produksjon i lokalradioer med konsesjon til drift på FM og DAB.

- Lokalradioene bidrar til det samlede mediemangfoldet, men har sårbar økonomi. Samtidig er digitaliseringen kostnadskrevende. Dagens støtteordninger for denne gruppen er i hovedsak prosjektbasert, og vi foreslår nå en driftsstøtte for å styrke produksjonen av lokaljournalistikk i lokalradioer med redaksjonelt ansatte, sier Velsand.

Medietilsynet foreslår også noen endringer i dagens støtteordning for lokalkringkasting, blant annet å øke den årlige løyvingen til digitalisering av lokalradio med fem millioner kroner. Endringene gjør at støtten til lokalradio mer enn dobler seg totalt og blir på cirka 47 millioner kroner årlig.

Vil gi samiske aviser 41 millioner årlig
Dagens støtte ordning for samiske aviser omfatter bare papiraviser, og Medietilsynet foreslår derfor å gjøre ordningen plattformnøytral slik at det reflektere medieutviklingen.

De foreslår også å utvide ordningen med et særskilt tilskudd for innhold på nordsamisk, i tillegg til lule- og sørsamisk som er inkludert i dag. Endringene vil føre til at støtten til samiske aviser øker med 5.2 millioner kroner til nesten 41 millioner årlig.

Medietilsynet foreslår også å avvikle ordningen for distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark, og at de 2,3 millioner kroner i ordningen blir fordelt på henholdsvis produksjonstilskudd og tilskudd til samiske aviser.

Analyser viser at aviser i andre geografiske områder har like høye distribusjonskostnader som aviser i Finnmark, samtidig fører digitaliseringen til at tallet på distribuerte papiraviseksempler blir stadig færre.

- Vi vurderer derfor at det ikke er behov for denne tilskuddsordningen, sier Velsand.

Forslagene til endringene fra Medietilsynet fører til en samlet økning på 48.7 millioner kroner i de direkte mediestøtteordningene, slik at den årlige rammen blir på 498.3 millioner kroner.

Her er hovedforslagene fra Medietilsynet til endringer i nye støtteordninger:

  • Innføre ny driftsstøtte til journalistisk produksjon i lokalradioer
  • Innføre egen støtteordning for nasjonale nisjeaviser
  • Styrke de minste lokalavisene gjennom endringer i ordningen for produksjonstilskudd
  • Endre kvalifikasjonskriteriene for innovasjons- og utviklingstilskudd, slik at fagmedium med nyhets-, aktualitets- og debattstoff om politikk, økonomi eller samfunnsliv kan få støtte
  • Gjøre støtten til samiske aviser plattformnøytral, og åpne for støtte til innhold på nordsamisk
  • Avvikle ordningen med distribusjonstilskudd til aviser i Finnmark.
  • Gi fast støtte til Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) for å stimulere til undersøkende journalistikk i lokalaviser