12. desember 1901 klarte den italienske fysikeren og ingeniøren Guglielmo Marconi å sende de første trådløse signalene over havet. Det første signalet var en S. Dermed var grunnlaget lagt for all radiokommunikasjon. Noen år senere, en sommerdag i 1920, gikk det som regnes som den første kringkastingssendingen på lufta i Norge. Tenk hva den lille S’en har betydd for oss og verden. På tide å snakke om hva radioen faktisk betyr for folk.

Radioen fikk sin storhetstid på 1930- og 40-tallet. Under andre verdenskrig satt en hel nasjon samlet rundt apparatene for å få viktige nyheter. Tyskland invaderte som kjent Norge 9. april 1940, og allerede mai samme år ble jødenes radioapparater inndratt. Betydningen radioen hadde for nyheter og informasjon var enorm.

Gjennom årene har radioen blitt mer enn nyheter og informasjon. Radioen er et massemedium som skaper minner, fellesskap og fine, nære opplevelser. Den er et unikt medium for å bygge emosjoner, som glede og nostalgi. Bare tenk på hva som skjer når du hører låta du danset til den kvelden du traff kjæresten. Eller når du hører sommerlåta som kvernet og gikk det året du var russ.

Jeg har så mange gode radiominner. Det har sikkert du også. Plutselig kommer låta fra ungdomstiden som jeg sang av full hals sammen med den fine jentegjengen min, mens vi jobbet i stallen og radioen stod på i bakgrunnen. Eller da jeg som barn kunne våkne av at pappa skrudde på radioen på kjøkkenet. Mens kaffelukten spredte seg gjennom huset, hørte jeg pappa le av vitsene og nynne til musikken. Radio skaper stemning. Et av de fineste radiominnene jeg har, er fra en av bilferiene våre. Jeg og broren min satt i baksetet og småkranglet, som barn gjør. Plutselig skrur pappa opp radioen på høyt volum og «The Final Countdown» med Europe på full guffe. Hele familien synger så det ljomer, mens broren min og jeg spiller luftgitar med stor innlevelse.

Radioen har samme effekt på oss i dag. Hver dag sitter det dyktige radiofolk rundt om i Norge, klare for å lage god stemning og underholdning til det norske folk. Lyttere kan velge ulike plattformer som DAB, FM eller digitalt. De kan velge om de vil lytte til NRKs kanaler eller kommersielle kanaler, landsdekkende eller lokale, en blanding av alt eller kanskje finne en favoritt.  Vi ler, synger eller lytter til nyheter og været. Etter 120 år leverer radio fortsatt fine, unike opplevelser.

Det er mange dyktige programledere som underholder oss med sendinger gjennom en hel dag. Bak står en fantastisk gjeng av produsenter, redaktører, prosjektledere, rådgivere, musikksjefer, radioteknikere, administrative medarbeidere og mange flere. Alle klare for å levere på sitt område for å holde radioen på lufta.

I 2006 hadde vi 5.000 ulike lokalradiostasjoner rundt om i Norge. I dag er det langt færre.  Jeg pratet for noen dager siden med en fin fyr i et mediebyrå. Han sa: «Vi trenger lokalradio fordi vi trenger mangfold.»

Jeg kunne ikke vært mer enig.

Jeg jobber i Norges største lokalradio, men er fortsatt opptatt av å løfte de som jobber i mindre lokalradioer rundt om i Norge. Vi trenger dem alle sammen. Vi trenger mangfold, for det fortjener lytterne. Vi trenger engasjerte studenter som driver studentradio. Det er slik vi får frem flinke radiofolk. Man starter sjelden på toppen.

Min kloke, danske morfar sa ofte til meg: «Husk at hvis du kommer opp på toppen, så la stigen stå igjen slik andre kan komme etter.»

Etter noen år med mye diskusjoner rundt radio og plattformer, så håper jeg at vi heller kan fokusere på hva radio faktisk er og betyr for folk, hvilke styrker radio har som medium uavhengig av plattform eller kanal. Tiden er inne.

For noen uker siden satt jeg i bilen med sønnen min på fem. Vi småpratet, og plutselig kom «The Final Countdown» på radioen. Sønnen min roper ut: Skru opp lyden mamma! Dette er sangen til meg og morfar.

Så satt vi der og sang og spilte luftgitar sammen.