Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen ønsker mer enn de vel seks milliardene som NRK får til årlig drift, melder Kampanje.

Det er behov for atskillig mer penger enn dagens budsjett tillater, og det er urealistisk å effektivisere driften i en slik grad som en har gjort de siste årene, argumenterer kringkastingssjefen.

Han har sikkert mange og gode grunner for å få økt de statlige overføringene, uten at jeg skal mene så altfor mye om det.

Men jeg har et råd til både politikere og Kulturdepartementet: Kanskje på tide å gjøre en benchmark av NRK, sammenlignet mot YLE i Finland, Danmarks Radio og Sveriges Television.

I min tid i TV 2 gjorde vi jevnlige sammenligninger av drift og kostnader opp mot de kommersielle kanalene i våre naboland. På den måten fikk vi en god indikasjon på hvor mye som ble brukt på de respektive områdene, sport, nyheter, drama og innkjøp av serier og sport. For ikke å snakke om ny teknologi og besparende driftskostnader ved å leie fremfor å eie.

Det ga oss et godt styringsverktøy. Og det ga oss inspirasjon og kunnskap som gjorde at vi kunne effektivisere vår daglige drift.

Mon ikke tiden snart er inne for en liknende øvelse i den norske statskanalen?

Et par tilfeldig valgte eksempler: Hvor mange utenriksmedarbeidere må NRK ha, og er det behov for flere enn det Sveriges Radio har? Hva med distriktskontorenes rolle? I Sverige har en lagt til rette for at disse ikke bare skal drive lokal nyhetsformidling, men at noen miljøer også dedikeres til gravende journalistikk som inngår i nasjonale prosjekter.

I Sverige har politikerne bestemt at det skal være to uavhengige nyhetsredaksjoner i Sveriges Televisjon; Rapport og Aktuellt. Det er gjort fordi en vil sikre at statskringkasteren ikke blir ensidig i sin journalistiske oppgave. Politikerne har garantert for pluralisme og mangfold. Det koster mer enn hva det koster å drifte en sentral nyhetsredaksjon, slik NRK gjør, der den samme nyhetsredaksjonen gjør sentrale vurderinger av hva som skal på nett, på radio, på TV og mobil. Slike momenter må selvsagt tillegges vekt – og vurderes nytten av. Så alt dreier seg ikke om å gjøre ting på billigste måte. Oppgavene må selvsagt også veies opp mot kvalitet og viktighet.

Vi som har fått lov til å være deltaker i det norske mediemiljøet over noen år, har også fått oppleve hvordan smarte politikere har kunnet hente stadig mer midler fra statens pengekasse til å tilfredsstille ønsker og luftige prosjekter. Kringkastingssjef Einar Førde var en mester i dette. Han gjorde – ifølge seg selv – NRK til verdensmester i distriktssendinger ved å bearbeide Stortinget på kløktig vis.

Spørsmålet er om ikke tiden er moden for å vurdere hele den norske mediepolitikken – og NRKs rolle, ikke bare hvor store pengesummer som skal overføres til NRK?