Denne kommentaren ble opprinnelig publisert av Geir Woxholth på hans Facebook-side.
 
Det er altfor mange svære oppslag i media om dagen som er ikke-saker. I denne «saken» fremgår det helt tydelig at det opplegget Mahmoud Farahmand var tiltenkt og fikk tilbud om å være med på ble avslått av ham selv - og det ganske så kjapt etter at det ble fremsatt. Dette bekreftes både av ham selv og Resett. Jeg forstår derfor ikke hva som er poenget med oppslaget. 
 
Man kan ikke med sikkerhet si at dette er et forsøk på brunbeising – bevis for dette har man ikke. Men det er altså ikke noe i oppslaget som er av reell nyhetsmessig eller samfunnsmessig interesse. Det neste blir vel at Mahmoud Farahmand har gitt noen spredte likes på Resetts side? For det seiler vel opp en drittpakke her? Hva kan ellers være poenget med et så negativt oppslag om det jeg opplever som en dyktig og ordentlig enkeltperson og politiker? 
 
DN hadde en lignende sak om en statssekretær (Ap) i den nye regjeringen her forleden. Han måtte gjøre tilbaketog og skrifte offentlig at han ikke lenger mente det han tidligere gjorde (hvilket han muligens fortsatt gjorde - han hadde ikke noe valg hvis han skulle overleve i jobben). 
 
Guilt by association. 
 
Jeg for min del er mer opptatt av det prinsipielle her - at ytringsrommet innskrenkes – enn akkurat hvem som rammes. 
 
Veldig trist utvikling at alle som vil «fremover her i verden» må passe på alt han eller hun sier og gjør - i alle livets forhold og til enhver tid - er helt ukontroversielt og politisk korrekt. En helt pervers dyrkning av renhet dette. Media inntar her den helt motsatte rollen av den rollen samfunnsansvaret tilsier at media bør innta. Men det gir vel likerklikk?