Dette innlegget ble først publisert på Sumaya Jirde Alis Facebook-profil og er gjengitt med tillatelse. 

Naive VG utlyste i fjor en prosjektstilling på noen få måneder for å øke mangfoldet innad egen redaksjon, og nå lyser de ut en - 1 - fast stilling for å øke «mangfoldskompetansen og -fokuset i hele VGs redaksjon.» Dette er mildt sagt provoserende.

Dersom VG mente alvor om hvor viktig «mangfold, inkludering og tilhørighet» er så hadde avisen lyst ut flere stillinger. Avisen har ikke satt seg inn i den sårbare og utsatte posisjonen en mulig arbeidstaker vil befinne seg i. Å skulle være en - 1 - enslig representant satt i oppgave å øke «mangfoldskompetansen» i hele VGs redaksjon vil jeg hevde er utnyttelse av et individs erfaringer, nettverk samt kulturelle og sosiale perspektiver. Her foreligger en asymmetri som rett og slett er usmakelig dersom en tenker på størrelser som ensomhet, stress og hverdagsrasisme.

Hadde avisen virkelig vært opptatt av å speile befolkningen i sine redaksjoner, så hadde de ansatt flere journalister med minoritetsbakgrunn, og det UTEN å låse hele individers arbeidsoppgaver og bevegelsesrom som arbeidstakere til enkelte identitetsmarkører. For på samme måte som en ikke kan forvente at kun kvinnelige journalister skal dekke feminisme, skal journalister med minoritetsbakgrunn ikke alene ha i oppgave å øke mangfoldet, hva nå enn det betyr.

Jeg vil og understreke at dette er et generelt bransje/offentlighetsproblem som også er synlig i forlagsbransjen, politikken, akademia og så videre.