Jeg synes ikke at initiativet fra VG er naivt. Kommentaren din oppleves som sterkt overdrevet og blåst ut av proporsjoner. Du skriver blant annet: 

«Å skulle være en - 1 - enslig representant satt i oppgave å øke «mangfoldskompetansen» i hele VGs redaksjon vil jeg hevde er utnyttelse av et individs erfaringer, nettverk samt kulturelle og sosiale perspektiver.»

Slik jeg leser stillingsutlysningen, så søker VG etter en journalist, utdannet eller ei, som kan gjøre dem bedre på å treffe målgrupper de ikke treffer godt nok i dag. Journalisten skal produsere nye typer saker, gjennom å utforske nye ideer og utfordre det etablerte. VG skriver også i stillingsutlysningen at «du vil lage journalistikk som blir lagt merke til og som setter dagsorden, og du vil få samarbeide med noen av landets beste journalister på små og store prosjekter».

Dette er noe ganske annet enn å være ansvarlig for å øke mangfoldskompetansen i hele VGs redaksjon.

Det skjer mye bra der ute, og vi må anerkjenne forsøkene, og at alle må starte et sted. Vi må ha respekt og forståelse for bruk av tid på endringene. De største virksomhetene har forstått at mangfoldskompetanse i årene fremover kommer til å være avgjørende for å holde seg relevante. Å jobbe metodisk, og å sikre kvalitet og økonomi i denne prosessen, vil gagne mangfoldsarbeidet på lang sikt. 

Dette minner meg om da Geelmuyden Kiese i 2013 bestemte seg for å satse kreativt. Det hele startet med et lite team, der jeg var én av to kreatører. Vi jobbet på tvers av siloene, og testet metode og samarbeidsform i Norge og Skandinavia. 

Etter to år var vi rundt ti, og etter fire år var vi rundt 35 mennesker i kreativ avdeling. 

Vi hadde mandat og midler til å ansette 5-6 kreatører det første året, men valgte å være tålmodige fordi vi ville lære, feile, justere og deretter utvikle. Det sikret langsiktigheten. Vi fikk bevist at kreatører, analytikere og samfunnsvitere (intellektuelt mangfold) bør jobbe sammen for å skape de beste resultatene på vegne av oppdragsgiver. Og sammen ble vi både gode og lønnsomme. 

Gjort riktig er mangfold verdiskapende, og gjør produkter og tjenester bedre. Forhastede prosesser kan raskt føre til det motsatte. Forskning viser at det tar tid å skape resultater gjennom blant annet mangfoldige teams, prosjektgrupper og organisasjoner. Jeg tolker det slik at VG ønsker å forstå hvordan dette skjer i praksis, for å forstå hvor i virksomheten det bør settes av tid, penger og krefter. 

Det går an å satse helhjertet selv om man starter i det små. Initiativene bør ikke kritiseres uten saklig grunn. For det kan fort bli sånn at frykten for å gjøre noe feil, overskygger lysten til å gjøre noe bra. 

I stillingsutlysningen legges det ikke opp til at ansvaret for mangfoldskompetanseøkning skal ligge hos søkeren alene. Søkeren skal selvsagt bidra til økningen. Jeg tar det for gitt at flere journalister i redaksjonen skal dekke temaer som ensomhet, stress og hverdagsrasisme. Og at flere journalister med mangfoldskompetanse kommer til, uavhengig av om det søkes eksplisitt etter denne kompetansen. 

Hvis det du mener er at det kan være tøft å føle at man bærer mangfoldsansvaret alene i en stor og delvis tradisjonell virksomhet som VG, så er jeg enig med deg. Men dette er tiden for de tøffeste av oss til å ta ansvar, og bane vei for resten. Så får sånne som deg, meg og andre med mangfoldskompetanse bidra med innlegg og kronikker, og støtte journalisten VG ansetter i jobben med å gi avisa bredden den ønsker seg.