I forkant av dagens møte i Kringkastingsrådet hadde NRK Supers klimasatsing «Ikke gjør dette mot klimaet» fått inn 72 klager hos Kringkastingsrådet. Flere klagere har kalt serien for skremselspropaganda, og noen har ment at serien er egnet til å gi barn såkalt klimaangst. 

NRK beskriver serien som «en spektakulær underholdningsserie med et viktig budskap», som har som mål å forklare sammenhengen mellom små ting vi gjør i hverdagen og det globale klimaet.

Før rådet satte i gang med diskusjonen redegjorde programredaktør i NRK Super, Hildri Gulliksen, programdirektør i NRK Super, for NRKs valg. Det samme har hun allerede gjort i et innlegg hos Kampanje der hun svarer på kritikken.

Les hva Gulliksen sa under møtet lenger nede i saken. 

- Oppskrift på å gi barn klimaangst
Dagen-redaktør og medlem i Kringkastingsrådet, Vebjørn Selbekk, er i likhet med flere av klagerne sterkt kritisk til serien.

- Jeg må ta på meg rollen som festbrems. Jeg er i utgangspunktet en stor fan av NRK Super, men denne serien har jeg sett med økende skepsis, sier han.

Han mener «Ikke gjør dette mot klimaet» er en oppskrift på å gi barn klimaangst.

- Jeg synes dette er en serie full av tvilsomme koblinger, relativt ekstreme forenklinger og veldig lite nyanser.

- Det er på et nivå som nærmer seg helt uforsvarlig, fortsetter han.

Rådsmedlem Ove Vanebo sier at det bare skulle mangle at NRK Super viser en klimaserie rettet mot barn.

- Denne type utfordringer er noe det er være viktig å være bevisst om, sier han.

Han mener imidlertid at serien er for unyansert. Han mener blant annet at serien kunne trukket frem hvordan stans av oljeproduksjon kan påvirke verdensøkonomien.

- Poenget er at det er en del dilemmaer her som kunne vært tydeligere. Det samme er det om man burde spise kjøtt eller ikke. Det er sikkert lurt innenfor et klimaperspektiv, men det er ikke all vegetarmat som er så klimavennlig heller, sier Vanebo.

- Det er noe bom her. Det er for kort avstand fra hvorfor til hvordan, at det er dilemmaer og at det er vanskelig å vite hva som er gode tiltak for å få et bedre klima, fortsetter Vanebo.

- Utrolig bra og viktig
Rådsmedlem Joachim Karlsen sier at han har to barn, og at de begge har klimaangst. Han roser at serien trekker frem ting man kan gjøre for å leve et mer klimavennlig liv.

- Det synes jeg er utrolig bra. Og viktig. Det å være utrolig engstelig uten virkemidler, uten å kunne gjøre noe med det, det er ganske tøft, sier han.

Leder av rådet, Julie Brodtkorb, mener barna forstår at ikke alle utfordringene i serien skal tas bokstavelig.

- Du sitter ikke og ser «Nytt på nytt» og tar det som en politisk kommentar fra NRK. Barna skjønner at dette er «challenges», og de skjønner at det er ikke sånn at hvis jeg spiser én burger så blir campingvognen tatt av steinras, sier hun.

Brodtkorb mener derfor at sjangeren NRK har valgt treffer barna godt.

- «Challenges» er en egen form. Det forstår barn, mens jeg forstår det ikke, påpeker hun.

Gulliksen: - Noen forenklinger
Under møtet fortalte Gulliksen at de hadde gjort målgruppearbeid i forkant av publisering, blant annet i form av å vise serien til 15000 elever, rektorer og skoler i Trondheimsskolen.

- De catcha det. De synes det var spennende, sier hun.

Hun forteller at 2000 gjennom et spørreskjema hadde svart på hva de syntes om serien og hvilke aldersgruppe den passet til. 

- 59 prosent av de som er mellom 10 og 12 år sa at alle burde se den fordi den var viktig. Få synes den var for skummel. De synes den var lærerik og spennende, sier Gulliksen.

Hun understreker også at de som har klaget på serien ikke peker på faktafeil.

- Vi har ikke mottatt noen konkrete tilbakemeldinger om hva folk mener er feil, sier hun og fortsetter:

- Det er forenklinger, det må vi gjøre når vi snakker med barn, men det er forenklinger som forskerne står inne for.

Gulliksen innrømmer at de kunne ha gjort noe annerledes - blant annet å bruke mindre spektakulære bilder, men sier at dette i så fall ikke hadde vært for å møte de voksnes behov, men barnas behov.