Onsdag behandler Pressens faglige utvalg (PFU) en klage fra Trond Giske på to artikler i Adresseavisen fra august og september i fjor som omhandler anklager om seksuell trakassering fra Giske på et nachspiel i 2014. Artiklene ble også publisert i Schibsteds regionaviser Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

Klagen skulle egentlig blitt behandlet på forrige PFU-møte, men behandlingen ble utsatt da Giske ble syk dagen før møtet skulle finne sted.

Dette er første gang Trond Giske selv klager inn en redaksjon for PFU. Forrige gang politikeren var tema i utvalget, var det Sofie Bakkemyr som hadde klaget inn VG for deres omtale av den såkalte dansevideoen på Bar Vulkan. VG ble felt i denne saken.

«Når jeg for første gang etter 30 år som offentlig person leverer klage til PFU, er det fordi det er nødvendig å få avklart om grensene for publisering av alvorlige anklager virkelig er flyttet. I debatten blir det sagt at varslere må få fortelle sin historie og at vi må tro på varslere. Det er viktig med gode og trygge varslingssystemer hvor varslere kan fortelle og bli tatt på alvor. Men når anklager mot navngitte personer skal publiseres i redaktørstyrte medier må presseetiske regler gjelde», skriver han i klagen.

Les mer: Trond Giske klager inn fem aviser til PFU

Omstridt nachspiel i Sør-Trøndelag Ap
I artiklene Trond Giske nå har klaget inn, står Ingrid Resell Krogstad og Sandra Skillingsås frem med anklager mot Giske og hans oppførsel på et nachspiel i Sør-Trøndelag Ap i 2014. Da var de to kvinnene henholdsvis 18 og 23 år gamle, og tilknyttet AUF. Giske var 47 år og stortingsrepresentant for Sør-Trøndelag. Resell Krogstad varslet Ap-ledelsen om den seks år gamle hendelsen i fjor høst.

Giske trakk seg fra et lederverv i Trøndelag Ap og fra stortingslista kort tid etter at den første artikkelen ble publisert, og viste til at belastningen hadde blitt for stor for han og hans familie. Da var varselet mot han kjent, men ikke innholdet, som altså ble omtalt i den andre artikkelen i Adresseavisen.

Videre hevdet Ap-politikeren i et Facebook-innlegg at slik det er nå, vil «enhver demokratisk prosess og enhver kandidat settes ut av spill av et varsel rett før et valg».

Les mer: Giske raser mot pressen etter ny nachspiel-sak

Mener dokumentasjonen svikter
Trond Giske har kalt anklagene mot han for usanne, og mener Schibsted-avisene bryter punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten fordi påstandene som fremkommer i artiklene ikke er godt nok dokumentert.

Punkt 3.2 lyder: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Adresseavisen, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen avviser brudd på god presseskikk. De mener journalistikken ligger i kjernen av pressens samfunnsoppdrag.

«To åpne kilder forteller om en mektig mann som har misbrukt asymmetriske relasjoner til yngre kvinner og utsatt dem for ubehagelige episoder og uønsket seksuell oppmerksomhet», skriver avisene i sitt tilsvar.

Schibsted-avisene mener Giske misforstår punkt 3.2 og at det innebærer et krav om å kunne bevisføre påstandene som fremsettes. Det hadde gjort det umulig å omtale både straffesaker og sivile konflikter før en domfellelse, skriver de.

 «De to artiklene det her er snakk om, når opp til de høye kravene som eksisterer. Kildene er åpne og troverdige. Påstandene de fremsetter, underbygges av andre kilder.»

Avisene viser til at Sandra Skillingsås fortalte en venninne om opplevelsen dagen etter nachspielet, og at den samme venninnen har bekreftet at historien hun ble fortalt i 2014 er den samme som i 2020. Avisene skal også ha vært i kontakt med et tosifret antall kilder i Arbeiderpartiet. Flere av dem skal ifølge avisene ha bekreftet Giskes tilstedeværelse på nachspielet og adferd med «seksualiserte undertoner».

Giske mener dette ikke er tilstrekkelig for å publisere saken.

«Kilden har ikke selv vært til stede, men har sin informasjon fra Krogstad. Likevel brukes denne kilden som bekreftelse på svært alvorlige anklager», skriver Giske i klagen.

- Vanskelig å fastslå
Tidligere VG-sjef og styreleder i Polaris, Bernt Olufsen, tror dette blir en vanskelig sak for PFU.

- Det er vanskelig å fastslå hva som er forsvarlig kildekritikk i en sånn sak som dette. Man har sett mange eksempler i metoo-bevegelsen på at utradisjonelle kildevalg i en del medier. Særlig i Sverige så vi noen eksempler på det. Det spesielle i denne saken var at det ikke var noen vitner som stod frem og bidro til å dokumentere denne påståtte hendelsen. Det man har å holde seg til er en betroelse i nær tid, som man mener styrker troverdigheten, men det er ingen åpne kilder, sier han til Kampanje.

- Giske skriver at det er nødvendig å få avklart om grensene for publisering av alvorlige anklager er flyttet. Vil det være konklusjonen, dersom avisene går frie?

- Det er spesielt å publisere så alvorlige anklager uten et bredere kildegrunnlag enn det som ser ut til å være tilfelle her. Det blir spennende å se hvor PFU lander i vurderingen av det. Det er mange positive sider ved metoo-bevegelsen, men det er også sånn at presseetikken må overholdes i slike spørsmål når det gjelder offentliggjøringen av anklager som gjengis i detalj, som er tilfelle her.

I en kommentar i Medier24 har Olufsen sagt at han blir overrasket dersom utvalget ikke finner noe å sette fingeren på, men han er usikker på om det blir fellelse.

- Det spesielle i denne saken her er at det ikke foreligger noen endelig behandling av dette varselet i Arbeiderpartiet, slik jeg forstår det. Dessuten trakk Giske seg fra alle verv som folkevalgt og som tillitsvalgt i partiet, og sånn sett så kommer jo offentliggjøringen av dette varselets innhold litt på overtid med tanke på den politiske prosessen, sier Olufsen til Kampanje.