Torsdag denne uken er det ti år siden terroren rammet Norge, da Anders Behring Breivik angrep regjeringskvartalet med en bilbombe, for så å skyte og drepe 69 ungdommer på AUFs sommerleir i Tyrifjorden. Tilsammen døde 77 personer i terrorangrepene på Utøya og i Oslo. 

Et steinkast unna regjeringskvartalet opplevde mediehuset VG selv dagen som dramatisk. Eksplosjonen rammet nemlig Schibsteds lokaler i Akersgata, og VG ble evakuert - samtidig som de skulle dekke det som skjedde.

- Først måtte vi forsikre oss om at alle var uskadd og i trygghet. Før vi visste det var det veldig alvorlig å ikke vite sikkert om alle våre var trygge. Da vi ble kastet ut av Schibsted-lokalene, og samlet oss utenfor Hambro før vi dro til Bristol, da var jeg redd. Vi visste ikke om det var flere bomber, og det var vel den eneste gangen det døgnet at jeg var bevisst min egen redsel, forteller Hanne Skartveit i VG til Kampanje.

Hun var den øverste ansvarlig på jobb i Norges største avis da terroren rammet Norge og AUF. Skartveit forteller at det sterkeste minnet hun sitter igjen med, er da hun fikk telefonen om at det var rapportert om skyting på Utøya.

- Da åpnet det seg et mørke, og jeg tenkte at nå står vi overfor ett eller annet ukjent og helt jævlig, sier hun til Kampanje.

- Oppgavene tar all din oppmerksomhet
Da VG ble evakuert fra Schibsted-lokalene måtte de kaste seg rundt for å finne en måte å lage avis. Samtidig var situasjonen uoversiktlig, og de visste heller ikke om angrepet i Oslo sentrum var over. De endte til slutt opp med å booke seks hotellsuiter hos Bristol Hotel i Oslo sentrum. Der ble VGs 22. juli-dekning til. 

- Vi journalister går dit dramaet er. Alle var veldig fokuserte på å jobbe og gjøre det beste vi kunne for å ha en god dekning. Da kjente jeg virkelig på at vår jobb er å formidle det som skjer, forteller VGs politiske redaktør.

I en slik situasjon blir man veldig fokusert, ifølge Skartveit.

- På en måte kjennes det godt å ha oppgaver å gå til. På et eller annet vis tar oppgavene all din oppmerksomhet, og det er først etterpå at du ordentlig klarer og ta innover deg det som har skjedd. Det er et stort alvor i det og et stort ansvar, og så må man bare jobbe på. 

- Hva var de vanskeligste journalistiske vurderingene den dagen?

- Det som var retningen vår hele veien var å dokumentere, ikke spekulere. Det var rettningsgivende for hele dekningen, både den natta og i ettertid. Og jo nærmere man kommer på hendelsen, jo mer hensyn må du ta. Sånn er det jo, svarer Skartveit.

Hun mener at mediebransjen ble satt på en «veldig stor prøve», men at de oppfylte samfunnsoppdraget godt, både natt til 23. juli og i tiden etterpå. 

- Omfanget var så stort, med etiske og pressefaglig dilemmaer. Hvordan skal man tilnærme seg unge ofre for eksempel? Jeg tror vi har lært mye, og jeg tror vi står bedre rustet om terroren skulle ramme oss igjen. Det ligger mye læring i en sånn katastrofe.

- Den største saken i min tid som redaktør
Torry Pedersen, som var sjefredaktør i VG i 2011, var på ferie da det smalt. 

- Jeg kom inn på kvelden, og da ble det gjort en masse vurderinger omkring bildebruken og navnegivelsen av Behring Breivik. Siden var det redaksjonelle vurderinger nesten daglig ett år etter det, sier han til Kampanje. 

Han gikk av som VG-sjef i 2017, og er i dag direktør for publisistisk virksomhet i Schibsted. Pedersen hørte smellet i Oslo da bilbomben gikk av, og det sitter fortsatt i ham. 

- Jeg la merke til at det var usedvanlig mange ambulanser jeg møtte på veien, da jeg kjørte inn til Oslo på ettermiddagen. Jeg skjønte ikke på det tidspunkt at de var på vei til Utøya. Det som skjedde der kommer man til å huske for alltid.

Han forteller om flere krevende vurderinger som sjefredaktør i dekningen av terrorangrepet og massemorderen Behring Breivik.  

- Spørsmålet om hvilke bilder som skulle brukes var veldig krevende. I tillegg publiserte vi de sakkyndige rapportene, og vi publiserte også før pressekonferansen for den første rapporten, der sakkyndige mente at Breivik var utilregnelig. Det var en krevende beslutning, det var kun kildebasert, så her måtte man stole på kildene.

- Har terrorangrepet preget ditt virke senere som redaktør i VG, før du gikk av?
 
- I den forstand at man lærer å observere og erfare problemstillinger i en så stor sak, som man kan trekker veksler på siden, ja. Men det er det jo mange saker som gjør, mens dette var den største saken i min tid som redaktør. For de som sitter med redaktøransvaret nå er jo koronasituasjonen en gigantisk sak, som har pågått i halvannet år nå. Man lærer jo og gjør erfaringer som man tar med seg videre i kjølvannet av så store hendelser.

- Spent på hva Solberg sier i sin minnetale
Den siste tiden har debatten omkring det offentlige ordskiftet rundt 22. juli blitt løftet frem av flere tidligere AUF-ere, som overlevde Utøya-massakren. Onsdag sist uke gikk Arbeiderparti-politiker og Utøya-overlevende, Elin L’Estrange, ut med en kronikk i Aftenposten. 
 
Der kritiserte hun debattklimaet i månedene og årene etter 22. juli, og fortalte om sitt raseri over hvordan det føltes at pressefolk var mer opptatt av å verne om ytre høres ytringsfrihets enn AUF sin etter terrorangrepet.
 
Det førte blant annet til at DN beklaget deler av en lederartikkel de skrev tilbake i 2011, tirsdag denne uken.
 

Pedersen forteller at han nøyer seg med å følge med på debatten i denne omgang. 

- Prinsipielt sett mener jeg det er viktig med en vid ytringsfrihet, samtidig er det helt legitimt å diskutrere hvilket ansvar de som fremmer den type ytringer som Breivik angivelig var stimulert av, har. 

Skartveit, som i en kommentar i VG mandag ettermiddag understreket at Breiviks angrep var et politisk angrep på Arbeiderpartiet og AUF, forteller at det er en vanskelig balansegang. 

- Jeg mener at vi fortsatt må ha åpne, gode debatter om viktige og vanskelige temaer, og det mener jeg vi har klart ganske bra. Så er det jo de ytterliggående kreftene som ofte tråkker langt over, men alle målinger viser at nordmenn har blitt mer tolerante, mindre rasistiske og at det går i riktig retning, sier hun. 

Skartveit mener samtidig at AUF har et veldig godt poeng når de sier at det ikke har kommet godt nok frem at det var et politisk angrep. 

- Jeg er veldig spent på hva Erna Solberg sier i sin minnetale på torsdag, og om hun adresserer dette tydeligere enn hun har gjort hittil. 

VGs politiske redaktør tror fortsatt ikke vi har klart å ta innover oss brutaliteten og ondskapen i det som skjedde 22. juli. 

- Det var så massivt og jævlig, og jeg tror vi trenger mange år til for å bearbeidet det som skjedde, både som nasjon og enkeltmennesker. Vi må ikke slutte å snakke om det, og ikke slutte å forholde oss til det. Vi må normalisere samtalen omkring det unormale som skjedde, avslutter hun.

- Rettsaken utviklet live-journalistikk
På spørsmål om det ble gjort noen endringer internt i VG etter 22. juli, påpeker tidligere sjefredaktør Torry Pedersen at VG ofte gjør evalueringer og rapporter i kjøvannet av store saker. 

- Ikke bare etter 22. juli, også etter valg og store idrettsarrangementer. Det gikk på hva vi gjorde bra, og hva gjorde vi ikke bra. Det hadde vi forløpende evalueringer av. Vi satte jo av ganske betydelige ressurser til å jobbe med denne problemstillingen lenge, og jeg vil jo si at dekningen av selve rettssaken utviklet en mer live-journalistikk, hvor man blandet opplysninger, kommentarer og bilder i en evigvarende strøm.

Rettsaken mot Behring Breivik pågikk fra 16. april til 22. juni året etter, og ved utgangen av august i 2012, ble Breivik dømt til 21 års forvaring. Rettssaken fikk naturlig nok massiv oppmerksomhet i mediene. 

- Hva tror du VG eller mediebransjen har tatt med seg fra det å dekke 22. juli - har det endret mediebransjen på noen måte?
 
- Det er vanskelig å påpeke noe konkret, men det er selvsagt ting vi har utviklet da som har blitt med videre og foredlet. De store spørsmålene er jo billedbruken, kritikken av myndighetene og ble for mange opplysninger fra barndommen og kretsen rundt Breivik holdt utenfor nyhetsdekningen? Mange var mot at man skulle billedlegge Breivik, og noen var i mot bruk av navn. Rekonstruksjonen som sto i VG førte til en kraftig debatt, og nå er det en ny debatt som går på om man i for liten grad tok et oppgjør med tankesettet som hadde stimulert Breivik. Dette er legitime og viktige debatter, svarer Pedersen.
 
Den tidligere journalisten forteller at han har gjort seg mange refleksjoner i kjølvannet av 22. juli. Han ser også likhetstegn med hvordan pandemien har blitt håndtert. 
 
- En problemstiling er beredskap. Om du nå ser på pandemien, så hadde det jo vært nok av advarsler mot en pandemi, men det fantes knapt et munnbind å oppdrive noe sted. Tilsvarende er det mulig i ettertid å stille spørsmål ved hvordan det er mulig å kunne kjøre inn under regeringskvartalet og parkere en bil. Det var selvsagt en høyst uoversiktlig situasjon, men man hadde bilnummeret på fluktbilen uten at det kom videre i systemene. Det er mulig å reflektere rundt det. Så er det jo sånn at det virker som helsevesenet i akuttfasen gjorde en utmerket jobb, mens det kan tyde på at over lengre tid var ikke innsatsen like god. Dette er en sak som er proppfull av problemstillinger som det er viktig å diskutere.