De siste dagene har medienes rolle i debatten om 22. juli-terroren havnet under søkelyset, etter at flere Utøya-overlevende, blant dem Elin L’Estrange, har gått ut med kritikk av pressen. L’Estrange skriver i en kronikk i Aftenposten om hvordan det føltes at pressefolk var mer opptatt av å verne om ytre høyres ytringsfrihet enn AUF sin etter terrorangrepet.

Debattredaktør i Aftenposten, Erik Tornes, mener det er et sammensatt bilde, og at sosiale mediers rolle har blitt underspilt.

- Så langt synes jeg sosiale mediers innvirking på debattklimaet, ikke 22. juli alene, har blitt nedspilt. Både unge og uerfarne og eldre erfarne debattanter peker på det som en faktor som gjør det mer ubehagelig å ytre seg. Det har for mange blitt ekstra krevende med fremveksten av sosiale medier, hvor det er mindre kontroll på hvem som skriver hva. Det savner jeg litt i denne debatten, for jeg tror det også har betydning for hvem som ønsker å delta i ordskiftet, sier han til Kampanje. 

Les også: VG-topp tror ikke vi har tatt innover oss brutaliteten og ondskapen fra 22. juli: - Det var så massivt og jævlig

Gjennomgår sak om MS THorbjørn
Også Aftenposten har varslet en gjennomgang av avisens rolle. Forrige uke fikk de kritikk fra Arbeiderparti-politiker L’Estrange for å ha publisert et innlegg fra Peder Jensen, bedre kjent som «Fjordman».

Tornes avviser derimot at de nå spesifikt går gjennom debattstoffet sitt.

- Den siste halve uken har vi fått tilbakemeldinger på en sak fra 2012 om MS Thorbjørn, og det er denne saken vi har diskutert mest. Vi har vært i kontakt med noen av de som var ombord for å høre deres tilbakemeldinger og hvordan de opplevde artikkelen og arbeidet med denne, sier han til Kampanje. 

Det er snakk om reportasjen «Dette skjedde på MS Thorbjørn». Den kan du lese her.

Tornes forteller at det ikke er første gang de går gjennom denne konkrete saken.
 
- Den ble klaget inn til PFU etter publisering, men den ble frikjent. PFU hadde merknader til at Aftenposten kunne ha hatt en bedre dialog med de saken handlet om, de som var ombord i MS Thorbjørn. Det var en nyttig og god tilbakemelding. Det var stor diskusjon om den da den kom, og så kommer den opp igjen nå fordi A-magasinet hadde en reportasje fredag forrige uke om tiden etter 22. juli, om hvordan de overlevende og etterlatte har blitt fulgt opp. Det har gjort at noen har tenkt gjennom denne saken på nytt, og kommet med sin kritikk. Da skal vi lytte til den, og høre på hva de har å si, og hva som kunne vært gjort annerledes her. 
 
Flere aviser beklager - Aftenposten har ikke landet enda
Tidligere denne uken har DN beklaget deler av en lederartikkel de publiserte i 2011. Og onsdag ettermiddag beklaget Bergens Tidende en kronikk av tidligere skipsreder Dan Odfjell, som stod på trykk i BT i 2012.
 
I kronikken i BT skriver Odfjell blant annet at Arbeiderpartiet «utnytter 22. juli i et velregissert politisk spill for bl.a. bevisst å viske ut skillet mellom seg selv (som partipolitisk institusjon) og nasjonen Norge».
 
- Vi ville ikke ha publisert denne kronikken i dag. Den er et usaklig personangrep på Eskil Pedersen, fortalte kulturredaktør i BT, Frode Bjerkestrand til Kampanje onsdag ettermiddag. 
 
 
- Har dere funnet noe som dere vurderer og beklage?
 
- Dette er en pågående prosess, og vi har ikke landet helt enda. Vi er i dialog med de som har kommet med tilbakemeldinger til oss, og det er det viktigste for oss å lytte til akkurat nå, forteller Tornes. 
 
 
- Føles som en oppreisning
Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen er glad for erkjennelsen fra BT. Han sa følgende i en kommentar til Kampanje:
 
- Å se at noen. medier tar selvkritikk for noe av sin 22. juli-dekning betyr mye og det føles som en oppreisning. AUF og overlevende har måtte tåle altfor mye i årene etter. Det kostet mye. At vi nå får en debatt om dette er viktig og jeg synes det er voksent gjort at man erkjenner at ikke all dekning står seg i dag, skrev han i en tekstmelding til Kampanje onsdag denne uken.
 
- Et sammensatt bilde av politiske vurderinger, mediene og fremveksten av sosiale medier
I en kronikk i Dagbladet skriver Marie Simonsen at pressen har spilt en sentral rolle i å kneble AUF etter terrorangrepet. Tornes mener på sin side at de har bidratt til å løfte frem mange stemmer og synspunkter etter 22. juli.
 
- Om det er aktører som opplever at det har vært vanskelig å nå frem må vi se på hva som kunne vært gjort. Det var mye debatt om høyreekstremisme etter 22. juli, og så er det jo også slik som Simonsen og Frithjof Jacbosen sa på tirsdag, og som Hallvard Notaker nevner i sin bok; høyt oppe i Arbeiderpartiet var det en uenighet om hva slags diskusjon de skulle forfølge videre, sier Tornes før han fortsetter:
 
- Det er klart det er et sammensatt bilde av politiske vurderinger, mediene og fremveksten sosiale mediene, som på det tidspunktet ble ordentlig store utenfor de redaktørstyrte medienes kontroll. Folk ble mer tilgjengelig som igjen har gjort det mer sårbart å være debattant. Jeg har ikke problem med å se at alt dette har gjort det vanskelig å komme med sine synspunkter.
 
- Har mediene et særskilt ansvar med tanke på at Utøya-ofrene ikke føler det har vært plass til deres stemme?
 
- Jeg synes ikke det er et ja-eller-nei-spørsmål. Det Simonsen peker på er et sammensatt bilde. For meg ser det også ut til at jeg deler den vurderingen. Man skal ikke glemme at det er en forferdelig sak med mange berørte, og så har det vært mange vanskelige debatter i etterkant. Det kan hende noen ikke har blitt så gode som de kunne ha blitt, og da må vi se på hvordan vi kan bidra til å gjøre det bedre. Mediene og Aftenposten har et særskilt ansvar for denne debatten, som er den viktigste debatten som har vært i Norge de siste ti årene, og som fortsatt vil være viktig fremover. Vi har et stort ansvar for hvordan 22-juli-debatten blir i og med at vi er en stor debattarena, avslutter Tornes.