Guri Jortveit, sjefredaktør i Arbeidets Rett

René Svendsen, sjefredaktør i Fredriksstad Blad

Markus Rask Jensen, konst. sjefredaktør i Avisa Nordland

Helge Nitteberg, sjefredaktør i Nordlys 

Gjennom saker i Klassekampen og Medier24 kan man få inntrykk av at redaktører i Amedias aviser blir overstyrt fra sentralt hold. Vi skal ikke mene noe om det som har skjedd i Nidaros under Vanja S. Holsts tid som redaktør – eller i Sogn Avis under tidligere redaktør Jan Inge Fardal. Derimot ønsker vi å tegne et bilde av hvordan vi opplever samspillet mellom Amedia som eier, Amedias avdeling for innholdsutvikling (IU) og oss som lokale redaktører.

La det aller først være tindrende klart: Vi har ikke på noe tidspunkt opplevd at vår suverene rett til å bestemme innholdet i avisa er utfordret. Rolleforståelsen står sterkt både hos utgiver ved styreleder og i Amedias avdeling for innholdsutvikling, som bistår oss i arbeidet med å lage best mulig innhold. 

Vi oppmuntres tvert imot til å dyrke avisas egenart. Nordlys skal ikke være lik Avisa Nordland, og Arbeidets Rett skal ikke være lik Fredriksstad Blad. I Amedia har vi mediehus som historisk har hatt en tydelig forankring i sosialdemokratiske verdier, vi har aviser som står Senterpartiet nær i ulike spørsmål og vi har aviser som har lange tradisjoner som borgerlige. 

Videre har vi aviser som er utpreget lokale, og vi har regionaviser som dekker større geografiske områder. Vi har aviser som satser tungt på debatt, mens andre satser tungt på næringsliv. Vi har aviser som satser tungt på sport, mens andre aviser bruker lite ressurser på dette området. Alt i alt klarer våre mer enn 80 aviser landet rundt å dekke et bredt spekter, både geografisk og tematisk.

Det vi alle har til felles, er at vi er en del av et konsern hvis formål er å ha journalistiske øyne og ører i norske lokalsamfunn. Amedia har vært ledende på å samle inn erfaringer fra hele landet, og dele dem på tvers i konsernet. Denne delingskulturen er, slik vi ser det, en sentral årsak til at samtlige aviser i Amedia har opplevd en sterk, digital abonnementsvekst de siste årene.

Arbeidet med å utvikle godt innhold, som nye og mer etablerte lesere opplever som relevant, skjer i all hovedsak i redaksjonene. Amedias avdeling for innholdsutvikling bistår oss i dette arbeidet, blant annet i form av å gi oss solide analyser som vi kan ta i bruk, ved å bistå oss i prosesser når vi skal utvikle nye konsepter - eller ved å sørge for at vi deler erfaringer på tvers av redaksjoner. For å nevne noe.

Vi kan få bistand, vi kan ha innspill og vi kan ha gode diskusjoner, men til syvende og sist er det aldri tvil om at beslutningen om innholdet ligger ene og alene hos redaktøren. Alle som jobber i innholdsutvikling i Amedia har redaksjonell bakgrunn, og har den dypeste respekt for redaktørens rolle og mandat. Det som gjelder utgiver, slik vi opplever det.

Måltall eller såkalte KPI-er er også blitt problematisert i debatten om redaktørens uavhengighet. For oss er måltall enkelt sagt kunnskap, og dermed å anse som et verktøy for oss som redaktører, når vi skal lage et produkt som treffer bredt. Tall kan brukes til å ta valg i øyeblikket. Men det er først når vi ser på tall i et lengre og bredere perspektiv, kombinert med den kunnskapen som tallene ikke gir oss, at vi kan lage et helhetlig produkt, som er i tråd med avisas profil og tradisjoner - og lesernes forventninger. 

Publikum forventer at vi skal levere på det som skjer her og nå – og at vi ofte skal gå mer grundig til verks. De vil ha korte, mellomlange og lange nyheter. De vil ha nyheter fra lokalpolitikk og næringsliv, direktesendinger fra lokalfotballen og reportasjer fra kulturlivet. Publikum vil ha det tunge, men også hvileskjær med mykere og lettere nyheter. 

Det lønner seg å satse på kvalitet, men kvantitet er også viktig for leserne våre. De vil naturlig nok ha mest mulig valuta for pengene de betaler. «I gamle dager» var det et kvalitetstegn når avisa var tykk og full av små og store nyheter og reportasjer. Det har ikke endret seg, selv om de digitale plattformene har overtatt som de største.

KPI-er kan lett bli oppfattet som et avgjørende mål i seg selv. Det er det ikke. For oss er KPI-er et verktøy som gir svar på om vi er på rett vei og om vi lager et produkt som er relevant for et bredt og sammensatt publikum. Når vi lykkes med det, får vi flere og mer fornøyde abonnenter. I forlengelsen av det, styrker vi finansieringen av journalistikken. Dermed styrker vi journalistikken i seg selv, og til syvende sist vår evne til å utføre samfunnsoppdraget vårt.

Vi ønsker svært gjerne en debatt om både redaktøren og konsernets rolle. Det utfordrer og skjerper oss. Men premissene må være riktige, og det håper vi dette bidrar til å nyansere.