I innlegget «Hva jeg klikker på når jeg klikker på Dagbladets klikkjag», som ble publisert i Aftenposten i helga, skriver journalist og forfatter Anne Gunn Halvorsen om «forholdet» hun har til sin tidligere arbeidsgiver Dagbladet – som hun sammenligner med forholdet til en gammel ex-kjæreste.
Halvorsen skriver blant annet at hun har «elsket Dagbladet», men går også hardt ut mot avisens tittelbruk og bruk av tabloide virkemidler.
«Dersom det er varsel om full krise og verdenskollaps i Dagbladet, trenger det ikke bety noe annet enn at det er en vanlig onsdag i høstferien», skriver Halvorsen.
Hun trekker også inn kritikken Svein Tore Bergestuen kom med på tampen av året i fjor, «om avisas korthugde og dramatiske overskrifter».
«Nei, da, ingen clickbait, vi har dekning for alt og dessutan full kontroll på «article scroll» og «click through rate», svarer nyhetsredaktør Frode Hansen, som alltid virker til å gå rundt med en oppoverpekende gullpil i lommen, klar til å slenge på disken og slå tilbake mot alle som gneldrer om Dagbladet», skriver Halvorsen videre.
- Det er feil å hevde at vi jager klikk for enhver pris. Årsaken til vår digitale vekst er en gjennomarbeidet strategi i den digitale transformasjonen, sier Dagbladets nyhetsredaktør Frode Hansen når han blir kjent med kritikken.
- Så skal jeg ikke denne gangen komme med alle tallene vi måler - men vi måler det aller meste som skjer både på fronten og i artikler. Ingen av tallene vi følger med på 24/7 – hver eneste dag – tyder på at det er en dårlig brukeropplevelse. Dagbladet har flere brukere enn før, de leser flere saker og de kommer oftere tilbake, sier Hansen videre.
Les også: Dagbladet-redaktør svarer på kritikken: - Derfor vil du lese dette
Dagbladet får svi i søndagens utgave av Aftenposten. Foto: Faksimile:
- Emosjonell tilknytning
- Halvorsen skriver at hun er «bekymret for at fryktfråtsingen og dramatikken kan føre til engstelige unge og økt journalistforakt». Er du enig i det hun skriver?
- Nei, jeg er ikke enig med henne. Det viktigste vi gjør er å sørge for at leserne er fornøyde, og den digitale veksten vi har er tydelig på det. Samtidig må vi passe på at titler ikke fremstår som banale eller forlokkende, og at vi justerer når vi bommer - men jeg er ikke enig i at vi gjennom tabloide virkemidler skremmer leserne, sier Hansen.
«Jeg er sikker på at akkurat nå sitter Dagbladet-redaktørane Alexandra Beverfjord og Frode Hansen og klukker over søndagskaffen fordi jeg har lagt vegen klar for at dei nok ein gong kan taste ut eit leserbrev der de fortel om sine lave «quick exit-talk» og Skup-diplomet fra 2019», skriver Halvorsen.
- Hva var den faktiske reaksjonen din da du leste innlegget?
- Det er bra at Dagbladet diskuteres, men med en slik enorm digital fart som vi har, så er det flere som har meninger om produktet. Så er det bra at folk er emosjonelt tilknyttet avisa. Det ble jeg allerede som 14-åring da jeg begynte å drømme om å jobbe i avisa, og de som jobber her er det, sier Hansen.
Han mener at det viktigste Dagbladet gjør er å lage et produkt som når ut til flest mulig mennesker, hver dag.
- Og så registrerer jeg at de sterkeste meningene kommer fra folk i bransjen, hvor man åpenbart har et sterkt behov for å mene noe om Dagbladet. Det er fint, men det er uttalelige teorier om både brukervaner og såkalt click-bait, som er basert på subjektiv smak. Ikke basert fakta om brukerne og brukervaner og mediemarkedet.
- «Å-faen-isme» har vi alltid hatt
Halvorsen skriver også om at Dagbladet pleide å gjøre to ting på en gang, «var både tabloid og litt finkulturell». Senere konstaterer hun at «det går ikke lenger, det der med å være høyt og lavt. Å være både kul og bred. Du kan ikke være mer enn en ting, nå».
- Kjenner du deg igjen i dette?
- Dagbladet skal nå ut til flest mulig uansett interesseområde. Dagbladet er en populæravis og en tabloidavis, og det har vi vært siden 30-tallet. Det tabloide er ikke noe nytt for oss - «å-faen-isme» har vi alltid hatt. Det er ikke noe nytt at man diskuterer tabloidjournalistikk. Det er et hedersord. Det er det som når bredt ut, i alle stoffområder, avslutter Hansen.
Les også: Dagbladet etterlyste journalister som «ligger våkne om natta»: - Oppskriften på en dårligere avis
Kommentér