Slik Kampanje tidligere har omtalt, er den omstridte serien NRK-serien «Frontkjempere» klaget inn til Kringkastingsrådet, og skulle diskuteres under dagens møte. 

Programredaktør for eksternt innhold i NRK, Petter Wallace, startet med å redegjøre for NRK. Ifølge ham har det vært viktig for NRK at «representanter for den tapende siden i kanskje den vondeste konflikten nordmenn har vært involvert i, ikke fikk stå uimotsagt med sitt syn på hendelsene».

- Vi var veldig glade for at historikere som har forsket spesielt på frontkjemperne sa ja til å delta i denne serien. Produsenten involverte syv av dem, ikke alle enige om hvordan frontkjemperne og deres motiver for handlinger skulle vurderes, men vi anså uenighetene til å være en styrke for denne serien. Det illustrerte hvor vanskelig denne delen av historien er å tolke.

Videre sier Wallace at han mener produsenten i stor grad har klart å balansere mellom intervjuer med overlevende, frontkjempere, rekonstruksjoner basert på deres fortellinger, et grundig kommentatorspor, i tillegg til eksperters fortellinger og syn på det som skjedde.

- Dette er på langt nær alle enige i. Og det er helt greit. At noen vil diskutere form og utrykk på et så viktig innhold, at stoffet burde vært vektlagt annerledes, at på tross av historikernes motvekt så ble det ikke den nødvendige balansen i programmet, det er velkomne debatter.

Han understreker samtidig at han ikke er enig med klagerne som mener at serien aldri burde vært publisert.

- Vi må aldri undervurdere publikum og deres evne til å tenke selv. Jeg har stor tiltro til at seerne våre er i stand til å se nyansene i denne serien og til å trekke egne konklusjoner.

- I tråd med ytringsfriheten
Rådsmedlem Bushra Isak sier at hun støtter opp under Wallas redegjørelse og at publiseringen er i tråd med den brede ytringsfriheten vi ønsker i Norge.

- Dette handler om å ikke være feig og å ikke sensurere. Vi har hatt en bred debatt om ytringsfriheten, om krenkende ytringer og de brede rammene vi skal ha og om å kjenne på ubehaget, sier Isak.

Rådsmedlem Vebjørn Sellbekk gratulerer NRK for å ha sendt serien. 

- Det er klart at dette temaet rundt frontkjemperne kanskje er det aller største minefeltet i hele vår krigshistorie. Altså landssvikerne og de som gikk enda et steg lenger og kledde seg i fiendens uniform og bar de våpnene som samtidig drepte deres egne landsmenn. Det er klart at dette er veldig omstridt og det merker vi fortsatt, selv om det nå har gått så mange tiår siden konflikten, sier Sellbekk. 

- Jeg har også merket meg den interessante debatten som har gått mellom historikerne og ellers i offentligheten. Slik jeg oppsummerer for meg selv, så er det noen punkter kritikken går på, man er redd for at serien skaper sympati for fronkjemperne, skjønnmaler det de var med på, og underspiller krigsforbrytelsene som ble begått.

Sellbekk sier at han ikke er enig i kritikken.

- Veldig mange ulike stemmer kommer inn, det settes inn i en god kontekst og mengden av kommentatorstemmer og mengden av kommentatorstemmer er med å utdype det bildet. Og så er jeg veldig, veldig enig i det som ble sagt fra NRKs side om at det er så innmari viktig at alle stemmer kommer til orde. Også tapernes stemmer må høres. Det er jo slik at vinnerne skriver historien, og da blir historien på en viss måte. Også taperenes stemmer og grunnnlaget for det de gjorde, det er så innmari viktig å få frem. Og det mener jeg NRK gjør på en god måte.

Samtidig sier han at intervjuobjektene slipper unna vanskelige spørsmål.

- Jeg synes av og til det mangler litt på de kritiske spørsmålene. Det kunne gjort serien enda bedre og kanskje dempet noe av kritikken. Men min grunnleggende oppfatning er at dette er en svært glad serie som NRK skal ha stor takk for at man hadde motet til å sende.

- Lykkes ikke
Torgeir Uberg Nærland sier at han er positiv til seriens prosjekt og premiss, men sier at han ikke er helt sikker på at de lykkes.

- Som hovedvekten av faghistorikerne påpeker, så skaper serien et inntrykk og har en tendens som underkommuniserer frontkjempernes motivasjoner og hva de faktisk var med på. Hvis man skal høre på faghistorikerne, noe jeg mener det er god grunn til å gjøre, så tenker jeg at de har et poeng her.

Rådsmedlem Tove Karoline Knudsen utrykker seg også delvis kritisk, og sier at hun savner mer om bakgrunnen til frontkjemperne. Hun mener det kan trekkes paralleller til unge mennesker som radikaliseres i Norge i dag. 

- Det jeg satt og ventet på var en litt større analyse av bakgrunnen til disse frontkjemperne. Hva var det som gjorde at disse relativt unge mennene gikk i overfallsnasjonens tjeneste?