Abonnér på Kampanjes nyhetsbrev
Ved à klikke på "Abonner" godtar du vår personvernerklæring
I Medietilsynets nye undersøkelse om kritisk medieforståelse er respondentene spurt om de har opplevd sjikane i form av hatefulle ytringer, mobbing eller trakassering, trusler om vold eller hetsing eller latterliggjøring i debatter/diskusjoner på nett. Undersøkelsen viser at relativt få har opplevd en form for sjikane (11 prosent), skriver Medietilsynet i en pressemelding.
Mens to prosent hadde opplevd hatefulle ytringer i 2019, var andelen økt til sju prosent i årets undersøkelse. Blant de yngste er tallet enda høyere. Undersøkelsen viser at 13 prosent i gruppen 16 - 24 år har opplevd hatefulle ytringer på nett. Andelen som har vært utsatt for minst én form for nettsjikane, er også høyest blant de yngste. Mens 20 prosent i alderen 16–24 år har vært utsatt for minst én form for sjikane, gjelder det kun seks prosent i alderen 60–79 år og to prosent over 80 år, ifølge Medietilsynets undersøkelse.
- At de unge er mer utsatt enn de eldre, kan henge sammen med at de er mer på nett, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.
- Demokratisk utfordring
Negative opplevelser som sjikane kan føre til at noen trekker seg fra debatten og ikke ønsker å dele sine meninger med andre. Ifølge Medietilsynets undersøkelse sier fire av ti som har vært utsatt for nettsjikane at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening, mens to av ti har sluttet helt å delta i debatten.
- Når sjikane fører til at folk lar være å delta i det offentlige ordskiftet, er det en demokratisk utfordring vi må ta på alvor. Vi trenger en bred debatt, der så mange stemmer som mulig kommer til orde. Derfor er det viktig å jobbe både med kunnskap og holdninger, sier Velsand.
Resultater fra Medietilsynets undersøkelse om nettsjikane: