- Selv om Høyesterett til sist konkluderte med at personvernet er avgjørende for at vi ikke gis innsyn, har vi fått støtte for mange av våre prinsipielle anførsler. Jeg vil derfor si dette likevel er en viktig delseier for åpenhet. Det er viktig både for VG og norsk presse, sier ansvarlig redaktør Gard Steiro i VG i en melding.

VG, sammen med Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, gikk i januar 2020 til søksmål mot Riksadvokaten etter at VG ble nektet innsyn i flere dokumenter i de såkalte våpensakene, som handler om at tidligere politimester og assisterende sjef for Spesialenheten, Johan Martin Welhaven, var under etterforskning for brudd på straffelovens bestemmelser om underslag og grov uforstand i tjenesten.

Da saken mot Welhaven ble henlagt av Spesialenheten, ba VGs journalist om innsyn i flere sentrale dokumenter. Med unntak av selve påtalevedtaket ble begjæringen avslått. Begjæringen om innsyn ble avvist av både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett før VG, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening anket saken inn for Høyesterett.

VG-redaktør Steiro sier at det prinsipielle spørsmålet i saken var om pressen i det hele tatt har noen rett til innsyn i straffesaksdokumenter.

- Loven sier klart at pressen ikke har noen slik rett, og det var dette standpunktet påtalemyndigheten forsvarte i Høyesterett. Men med denne kjennelsen gir Høyesterett VG medhold i at pressen likevel kan ha en slik rett til innsyn, og at dette må avgjøres for hvert enkelt tilfelle, sier Gard Steiro.

Advokat Ina Lindahl Nyrud i Norsk Journalistlag er enig.

- Som Høyesterett selv skriver, har vi «langt på vei fått medhold når det gjelder de prinsipielle rettsspørsmålene». Likevel er vi er svært skuffet over at VGs innsynskrav ikke har ført frem, men retten legger likevel til grunn at det har vært et paradigmeskifte i spørsmål om innsyn. Dokumenter i straffesaker står ikke i noen særstilling, og Høyesterett slår fast at det har skjedd en betydelig rettsutvikling i Den europeiske menneskerettsdomstolen de siste årene. Vi merker oss at førstvoterende har vært i tvil, og er uenig i den konkrete vurderingen som er gjort i tilknytning til VGs formål med innsynskravet for å kunne føre kontroll med den offentlige myndighetsutøvelsen. Men selv om kjennelsen dessverre stenger for VGs mulighet til å fortsette den maktkritiske journalistikken i saken, vil politi og påtalemyndighet kunne bli tvunget til større åpenhet i fremtidige saker, sier Ina Lindahl Nyrud.

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening sier han er skuffet over den konkrete vurderingen Høyesterett har gjort.

- Vi mener det er svært gode grunner for å gi innsyn i de dokumentene VG har etterspurt. Samtidig er det positivt at Høyesterett gir støtte til vårt prinsipielle syn om at det må foretas en konkret vurdering i slike saker, og at det ikke er automatikk i at straffesaksdokumenter skal unntas fra innsyn når mediene ber om det og saken har allmenn interesse, sier Jensen.

Advokat Halvard Helle representerte VG, og advokat Halvor Manshaus Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening under behandlingen i Høyesterett. De sier at de sammen med partene nå må studere dagens kjennelse fra Høyesterett nøye, og vurdere om saken skal bringes videre inn for den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.