En ny undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten halvparten av befolkningen har vært borti falske nyheter på internett det siste året.

I rapporten «Undersøkelse om kritisk medieforståelse i den norske befolkningen» viser Medietilsynet også at over to tredeler av de 2.084 spurte har vært borti informasjon de var i tvil om var sant. Over halvparten av befolkningen har dessuten sett falske nyheter om koronapandemien.

- Det er bra at folk har en kritisk tilnærming, men samtidig sier tallene at desinformasjon og falske nyheter dessverre er blitt ganske vanlig, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Store forskjeller
Undersøkelsen viser at det er store aldersforskjeller. Kun 32 prosent av de eldre (60-79 år) svarer at de har vært borti falske nyheter det siste året. Blant de aller eldste har hele 41 prosent svart at de mener de har lav kompetanse i å vurdere desinformasjon på nett. Til sammenligning er tallet 9 prosent blant de mellom 16 og 24 år og 17 prosent blant befolkningen som helhet.

Det er også i de yngre aldersgruppene at flere sier at de har kommet over tvilsom informasjon. Nesten tre firedeler mellom 25 og 44 år svarer at de har kommet over informasjon de har tvilt på om er sant, mens blant befolkningen over 80 er det mindre enn halvparten.

Derimot er det flest unge mellom 16 og 24 (26 prosent) som innrømmer at de hadde feil inntrykk av en offentlig person på grunn av villedende informasjon i mediene.

Avslører med gamlemetoden
Befolkningen bruker fortsatt klassiske metoder for å avdekke om nyheter er falske. Halvparten av befolkningen rapporterer at de sjekker kilder de stoler på for å kontrollere. 39 prosent gjør nettsøk for å sjekke om påstanden er sann, 35 prosent sjekker adressen til nettstedet. Det siste er en økning på 9 prosent fra 2019. Kun 18 prosent velger ikke å gjøre noe.

De spurte fikk også en oppgave med å vurdere en falsk nyhetssak fra Twitter, med overskriften «Henrik Mestad investering imponerer og skremmer vettet av store banker». Saken skulle angivelig stamme fra Dagbladet, men hele 77 prosent fikk mistanke om at saken var falsk. 19 prosent av disse trakk fram design og form, deriblant at adressen ikke oppga Dagbladet, 17 prosent pekte på språk og ordbruk, 17 prosent på kontekst, og 60 prosent «innholdsrelaterte begrunnelser,» altså at saken er usannsynlig eller urealistisk.

2.084 personer mellom 16 og 102 år har deltatt i undersøkelsen, som ble gjennomført av Kantar for Medietilsynet.

(©NTB)