Etter et naivt og stotrende internett gjennom hele 1990-tallet, vokste 2000-tallet frem som annonsenes tidsalder. Utover 2010-tallet ble mange av oss vant til å handle på nett, med tilgang på flere varer og billigere levering fra fjern og nær. 2020-tallet vil derimot bli abonnementenes tiår, der vi tegner abonnement på alt fra film og nyheter til mat og transport. 

2020 har vært en vitamininsprøytning for landets digitale kompetanse. Det har også blitt året der nordmenn virkelig ble kjent digitale abonnementsmodeller og spesielt Covid-19 har fått mange til å bruke nye digitale tjenester. Mange har hatt Netflix lenge, men nå finnes det et hundretalls videoplattformer, der seksten av dem har flere enn ti millioner abonnenter. 

Det er ikke bare digitale tjenester som bytter til abonnement. Du kan for eksempel abonnere på blomster på døren, massasje på hjørnet eller tilgang på en bildelingstjeneste. Amazon skalerer opp i Norge i år, og selv om du må betale for varene er det abonnementstjenesten Prime i bunn som gir tilgang på gratis frakt og mange andre fordeler. 

Og investorene elsker det. Apple var gjennom hele 2010-tallet verdsatt til mellom ti og 15 ganger overskuddet, men bikket i 2020 40 ganger etter skiftet til abonnementsbaserte tjenester. Samtidig steg Twitter-aksjen 11 prosent på dagen, etter rykter om at de vurderte å begynne med brukerbetaling.

Abonnement gir mye høyere lojalitet, eller såkalt levetidsverdi per kunde. For enkeltkjøp må de gang på gang å overbevise oss om å gjøre et kjøp, men med abonnement trenger de bare at vi ikke sier opp. Terskelen for gjenkjøp forsvinner.  

Samtidig blir det flere digitale tjenester som konkurrerer om de samme annonsekronene, som i Norge har ligget stabilt på 20 milliarder i året i lang tid. Stadig mer av dette går til Facebook og Google, som kan lokke annonsørene med superpresis målretting basert på tiår med brukerdata. 

Datafattige mediehus er blant de som sliter i det nye digitale landskapet, og har måttet erstatte annonser med betalingsmur. Ikke at det var noe nytt, det var jo sånn vi betalte for avisa på døra før, men det måtte en pandemi til for at vi skulle gjøre det samme på nett i stor skala.

For kundene har det også ofte gitt bedre tjenester. Når innholdsleverandør som nettaviser ikke lenger er avhengig av annonsører blir heller ikke klikk så viktig. Og typisk transaksjonsbaserte tjenester trenger med abonnement bare å gjøre salget en gang, så vi slipper masete nyhetsbrev og endeløst kampanjekjør i nettbutikkene. I stedet kan kundeopplevelsen stå i fokus, slik at vi forblir lojale abonnenter.

Den største trusselen er hva som vil skje med innovasjon når vi alle «låses inn» i abonnementer, der lojalitet belønnes med personaliserte opplevelser og lavere priser. Dette stagger konkurransen, og gjør det vanskelig for nye, innovative aktører å komme inn på markedet.

Hvordan skal vi oppdage musikk fra artister som ikke er på Spotify? Hvem vil teste en ny uavhengig nettbutikk som må ta 99 kroner for frakt når du får gratis levering på døren av Amazon? Hvor skal vi se filmene som ikke kjøpes av Netflix eller HBO?

I Norge har vi en stolt tradisjon for å beskytte konsumentene og konkurransen. Forbrukerrådet klaget 14. januar Amazon Prime inn for brudd på markedsføringsloven fordi de «gjør det så vanskelig som mulig å avslutte abonnementet.» 

Jeg mener tre ting må bli bedre for digitale abonnementer: 

1) Det må bli lettere å forstå hva man tegner seg opp til, samt å endre eller si opp et abonnement. 

2) Vi må få eierskap til egne data, slik at vi lett kan bytte fra en leverandør til en annen. 

3) Vi må regulere monopoler slik at dominerende plattformer ikke misbruker markedsmakten til å stenge ute nye aktører.

Kort fortalt må vi sørge for at forbrukeren ikke ofres på enkelhetens alter.