Medieåret 2020 er blitt annerledesåret, men bør ikke bare glemmes. Vi i bransjen må også ta med oss kunnskapen, erfaringen og løsningsorienteringen videre.

Vi trodde vel det knapt var sant, det som satte inn for fullt i mars måned, hvor deler av landet vårt ble stengt av. Det var ikke bare et skrekkscenario på film. Det var «reality» fra ende til annen.

Noen i mediebransjen har måttet ta en større del av samfunnsdugnaden enn andre. I så måte er kino og eventbransjen nok de som har lidd mest. Vi i Aller Media har også tatt vår del – som de fleste medieaktører.

Ifølge Mediebyråforeningen har reklameomsetningen via mediebyråene falt med 14,8 prosent i år, etter årets ti første måneder. IRM forventer en nedgang på syv prosent i 2020, sammenlignet med 2019, det vi si ned snaue 1,5 milliarder NOK. Det er klart at det har vært tungt for mange.

Samtidig har vi aldri hatt flere lesere enn hva som har vært tilfelle den siste tiden, noe som viser behovet for sterke norske medier. Både tradisjonelle og digitale medier hos oss har hatt enormt med lesere i 2020. Det er tydelig at norske medier er ekstra viktige når landet vårt har store utfordringer.

Utfordringene har vært, og er der fremdeles, både internt i medieorganisasjonene og eksternt i markedene, og det er ennå ikke over. Og en ting er fallet i reklameinntektene. Verre er uvissheten og alle spørsmålene som ikke kan besvares. Det har vært tungt både for ansatte og ledere. Men også lærerikt – og en ballast som vi velger å ta med oss videre.

Og det er mye psykologi knyttet til enorme endringer i hverdagen. Endringer som påvirker både familier og enslige – og livet på jobben. Relasjonene ble brått færre – og etter hvert betydelig færre. Den menneskelige kontakten forsvant for mange. For mange ble det både mørkt og kaldt.

Vi mennesker er forskjellige. Det som er «riktig medisin» for den ene, er absolutt ikke riktig for den andre. Ledelse er i så måte ingen lett oppgave. En ting er at man skal hensynta mange. En annen ting er at det ikke handler om en flokk, men om individuelle personer med ulike behov og ønsker og preferanser for stimulanse i det daglige livet.

Og vi ledere sitter heller ikke på noe fasitsvar. Ingen av oss hadde erfaring fra en slik situasjon, ikke en gang en lignende og relevant situasjon. Det ble nytt for oss alle, både ledere og ansatte.

I denne situasjonen sto vi foran et valg. Vi kunne tilpasse kulturen til en ny tid med digitale virkemidler, eller vi kunne gjøre det beste ut av det og håpe på at «stormen raskt blåste over».

For oss ble det et offensivt kulturelt valg. Vi ville skape en ny og sterk digital kultur, med våre egne kulturministere – ja, jeg mente i flertall. Vi satte kulturbygging på agendaen. Vi skulle se fremover – og ikke tilbake. Vi skulle skape engasjement og inspirasjon, men med helt andre virkemidler enn tidligere.

Vi startet med et virtuelt kulturfokus den dagen store deler av Norge ble sendt hjem i mars. Siden fortsatte prosessen med stikkordene kommunikasjon, samhold og fellesskap. Vi måtte erstatte lunsjpraten, fredagspilsen, sosialiseringen på jobben og mye annet. Et fundament forsvant over natten. Vi hadde dårlig tid.

I tillegg til kulturministre, fikk vi på plass et splitter nytt kulturråd, som skulle bygge digital kultur og fellesskap. Det ble skapt virtuelle «pop-up»-er hvor ansatte skulle lage sine egne innslag, og gjerne utenfor både komfortsone og fagfelt. «Pop-up»-ene ble arrangert hver dag – med direktesending via Teams. Det var lavterskel. Det hele ble startet med en kulturfestival - og innholdet ble stadig mer mangfoldig. Fra vintips, boligstyling, spanskkurs, aksjeskole, tippetips, musikkquiz, båltenning i regn, ølbryggingskurs til mye mer. 

Det er blitt skapt regler og normer for virtuell kultur, og som brukes både internt og eksternt. Vi har skapt egne nyhetsbrev for faglig og menneskelig motivasjon. Vi har oppdaget nye stjerner og nye sider ved ansatte. Ja, vi har også oppdaget nye sider ved oss selv – som vi ikke hadde oppdaget uten denne pandemien.

Vi sier ikke at vi nødvendigvis fant de perfekte løsningene. Men vi fant gode løsninger for oss, og det kjapt. Ja, vi fant løsninger som faktisk har gjort oss sterkere, og ikke minst mindre sårbare. Vi ble utfordret – og vi tok utfordringen.

Og vi har lært en hel masse, som vi tar med oss videre. I så måte er vi blitt rikere. Vi har sett litt av den såkalte «Kraften i Aller» som vi liker å kalle det.

Vi i Aller Media har stor tro på fremtiden. Vi skal vel ikke si at vi ser lyset, det kan raskt misforstås. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle kollegaer i bransjen, våre samarbeidspartnere og kunder og ønske alle en riktig god jul.