I sin nye bok «Oppreist», skriver tidligere Venstre-leder og kulturminister Trine Skei Grande at hun angrer på intervjuet hun stilte opp i i Aftenposten da at det verserte metoo-rykter om henne i januar 2018.

- Jeg er ingen overgriper, sa Grande til avisa da hun kommenterte ryktene - dagen før hun ble statsråd.

Det ble også tittelen på saken. Ryktene hadde sitt utspring i en fest i Trøndelag i 2008, og ifølge Grandes bok fikk de fart på seg da «en liten gjeng høyreekstreme bloggere i Resett bestemte seg» for at hun skulle tas.

Grande skriver at dette handlet om «visse menns irritasjon over #metoo-kampanjen» og «et sterkt ønske fra ytre høyre om å holde Venstre ute av regjering.»

- Politisk agenda
Videre kritiserer Grande Resett for å først kontakte henne få minutter før publisering av saken. 

- Jeg antar det var for å kunne late som om de hadde ivaretatt tilsvarsretten, som er en bærebjelke i pressens etiske regelverk. Du trenger ikke å være spesielt konspiratorisk anlagt for å skjønne at når dette dukker opp akkurat under regjeringsforhandlinger, så ligger det en politisk agenda bak, skriver hun i boka.

Grande skriver at da regjeringsforhandlingene over, «hadde det gått så langt» at hun følte at hun måtte parkere de verste anklagene mot henne, og at hun derfor avtalte et intervju med en Aftenposten-journalist. Det skriver hun at hun aldri skulle gjort, fordi at det «ble en åpning for alle andre medier til å skrive om» saken.

Da Kampanje møtte Grande dagen etterpå, avviste hun at hun ville klage noen medier inn for PFU.

- Ble verre og verre for hver dag som gikk
- Til da hadde de ligget unna, men nå åpnet alle sluser seg. Det ble et haraball uten like. Jeg skulle tiltre som kulturminister dagen etter, men jeg kunne ikke åpne en eneste avis, langt mindre svare på en telefon fra en journalist, uten at det handlet om de gamle ryktene. Jeg hadde håpet at intervjuet i Aftenposten skulle bli en slags avslutning, men i stedet ble det begynnelsen på det verste trøkket jeg har opplevd. Og det ble verre og verre for hver dag som gikk, skriver hun.

I boken beskriver hun også hvordan daværende VG-journalist Lars Joakim Skarvøy ventet på henne med en kameramann fra VGTV utenfor NRK-bygget på Marienlyst, for å få en kommentar fra henne om saken. Hennes kommunikasjonsrådgiver Karl Arthur Giverholt hadde da bedt Skarvøy om å «drite i», uten å vite at seansen ble livestreamet til VGs lesere.

- Det skjønte vi først da Karl Arthur begynte å få SMS-er med skjermbilder av seg selv i fysisk håndgemeng med en overivrig journalist inne i svingdøra utenfor NRK-resepsjonen, skriver Grande.

Det er Grandes kommunikasjonsrågiver Giverholt som har skrevet boken. Kampanje har vært i kontakt med Giverholt, som sier at han ikke var involvert i å gi Grande rådgivning i forbindelse med Aftenposten-intervjuet. 

Les også: Resett tapte mot «IS-kvinnen» - må betale egne sakskostnader