Onsdag morgen legger Fritt Ord frem rapporten «Rasismedebatten i norske medier», som tar for seg omtalen av rasisme i kjølvannet av drapet på George Floyd og fremveksten av Black Lives Matter-bevegelsen.

Retriever står for tallgrunnlaget i rapporten, som har undersøkt omtalen i 12 riksaviser, fem regionaviser og tre alternative medier, fra 1. mai til 31. august. De har både gjort en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse av omtalen.

- Dette kildegrunnlaget valgte vi for å fange de største og mest toneangivende mediene i Norge, samtidig som vi ønsket å inkludere alternative kilder for å fange opp andre stemmer i debatten, sier analysesjef Ane Kathrine Strand i Retriever.

Deres funn viser at rasisme ble lite omtalt i norske medier før drapet på George Floyd nådde norske medier.

- Rasisme var nesten fraværende som meningsbærende tema i de utvalgte kildene våre, før i slutten av mai, og at oppmerksomheten rundt George Floyds endret bildet drastisk, sier Strand.

- Fungert som katalysator
Deretter skjøt omtalen fart, og fra 1. mai til 31. august ble  «rasisme», «Black Lives Matter» og/eller «George Floyd» nevnt i 7.530 artikler i de utvalgte kildene.

Utover i analyseperioden blir også «rasisme»-begrepet mer omtalt enn «Black Lives Matter» og eller «George Floyd».

- Det kan tyde på at disse hendelsene har fungert som en katalysator for rasismedebatten i norske medier, sier Strand.

55 prosent av medieomtalen av rasisme, George Floyd og Black Lives Matter dreier seg om forhold i andre land, hovedsakelig USA. Denne dekningen avtar i midten av juni, da den blir avløst av dekningen av demonstrasjonen og støtteerklæringer i Norge

- I dagene og ukene som følger, ser vi fremveksten av en debattrelatert omtale og en ny offentlig samtale i Norge om rasisme innenfor vår egne landegrenser, sier Strand.

45 prosent av omtalen i perioden er innenriksstoff der rasismeomtalen og debatten blir satt i norsk kontekst.

Aftenposten har mest omtale av tematikken totalt. Den største andelen artikler der rasisme har høy synlighet er hos Adresseavisen.

- Pressen er synligst enkeltaktør
Når debatten kommer til Norge, er det de to beslektede temaområdene hverdagsrasisme og strukturell rasisme som får mest omtale, til sammen 44 prosent av den totale dekningen. 

20 prosent av oppslagene i innenriksdekningen berører dette temaet, og 70 prosent er meningsbærende stoff. Her er det en høy andel leder- og kommentartartikler.

- Pressen selv er den synligste enkeltaktøren i debatten om strukturell rasisme, sier Strand.

Aftenposten publiserer også desidert flest leder- og kommentarartikler om temaet, 19 stykker i perioden totalt. 

Til sammen har 35 prosent av hovedaktørene i den norske omtalen innvandrerbakgrunn. Dette inkluderer også avsendere av kronikker og leserinnlegg.

Privatpersoner er aktørgruppen som i størst grad har kommet til orde på avisenes debattsider, etterfulgt av politikere og akademikere/eksperter. 30 prosent av kronikkene eller debattinnleggene er skrevet av personer med innvandrerbakgrunn.

- Mediene gjør jobben sin
Shazia Majid, forfatter og journalist i VG, mener rapporten avkrefter noen fordommer om mediedekningen. Hun var blant gjestene på Fritt Ords presentasjon onsdag.

- Det er en veldig bevisst presse som tar ballen når de får muligheten, og jeg mener at de på mange vis har bestått testen. Det er en gjenganger at det er stor mistillit blant etniske minoriteter mot medier, men her ser vi at mediene gjør jobben sin, sier hun.

Hun mener det er overraskende hvor stor andel av dekningen som handler om hverdagsrasisme og strukturell rasisme.

- Det jeg savner litt er en presse som er proaktiv og som initierer dekning av et felt som rasisme. Denne dekningen er utløst av hendelser, slik den også var med metoo. Også ser jeg at det var en utfordring å lage gravende, kritisk og systematisk journalistikk på dette feltet, men jeg mener at her kan det gjøres mer.

Resett-saker engasjerer
Retriever har også sett på hvilke artikler fra kildeutvalgets omtale som har skapt mest engasjement på Facebook. Det er kronikken «Det går i svart», skrevet av Robert Nyheim-Jomisko og publisert på NRK, som topper listen. 

Fire av de ti artiklene som har skapt mest engasjement er publisert i alternative medier.

- Disse fire artiklene, alle fra Resett, utfordrer den gjennomgående konsensusen vi finner i mye av omtalen og debatten om rasisme i perioden, skriver Retriever i rapporten.