Under dagens møte i Kringkastingsrådet møtte en av Norges fremste historiske eksperter på Kongehuset, Tor Bomann-Larsen, opp for å utdype kritikken han har rettet mot det historiske dramaet «Atlantic Crossing».

NRK investerte 70 millioner i serien, som totalt kostet minst 157 millioner å lage. Bomann-Larsen har tidligere sagt til Dagbladet at NRK er ute av kontroll. 

- De mangler tilsynelatende kontroll både på sine egne millioner og egne intensjoner. At det fortelles mye rart om krigen er en ting, men at statskanalen produserer det for enorme summer er ikke bra. Det er alvorlig for dem, sier Bomann-Larsen til avisa.

Bomann-Larsen sparte heller ikke på kruttet under dagens møte i Kringkastingsrådet. Det sentrale begrepet her er «fake historie», sier Bomann-Larsen innledningsvis. 

- Jeg har fått en enorm tilbakemelding fra norsk historikermiljø og norsk presse, og fra helt alminnelige borgere, som føler seg ført bak lyset, sier Bomann-Larsen.

- Det er ikke historisk ballast og heller ikke historiske kontrollfunksjoner ute og går, i det man forsøker å fortelle, sier han videre.

Bohmann-Larsen: - I utlandet er dette pinlig
- Dette er dårlig historisk arbeid, legger Bomann-Larsen til, og trekker frem en rekke konkrete eksempler fra flere episoder av serien. 

Han sier at han mener det norske folket forledes til å tro at norske aktører hadde hovedrollene i krigens drama. 

- Dette er pedagogisk sett forledende for nordmenn, som selvfølgelig bygger seg opp en historiefortelling gjennom dramaserier. I utlandet er dette en pinlig lansering av norsk nasjonalsjåvinisme, som setter oss i et underlig lys - men NRK står altså som garantist for dette. Det er produsert for NRK. I mine øyne og i manges øyne, så står NRKs troverdighet her på spill. Veien fra fake history til fake news er meget kort. Historien og samtiden henger sammen, hele veien. Så det blir interessant å se hva NRK vil gjøre for å gjenreise sin troverdighet, avslutter han. 

Denne Brennpunkt-dokumentaren ble også diskutert under dagens møte: - Ikke vært ute etter å krenke noen sin religion

NRK: - Historiske dramaserier beskyldes ofte for forfalskning
NRKs dramasjef Ivar Køhn, serieskaper og reggisør Alexander Eik og manusforfatter Linda May Kallestein var også tilstede under møtet for å forsvare NRKs valg knyttet til «Atlantic Crossing».

- Det har vært en del oppstand rundt dagens prosjekt, sier Køhn, før han setter i gang med redegjørelsen, som altså fant sted før Bomann-Larsens innlegg. 

- Det som har preget de siste ukene når det gjelder denne serien, er den tunge kritikken av historikere, som både har gått på historiske faktafeil, og kanskje mest på et av seriens mest dramatiske grunnpremiss, om at kronprinsessen utvikler seg til en engasjert samtalepartner for presidenten. Dette bryter med den mer rådende historiske tolkningen om at kronprinsesse Märtha var, for å sitere en av historikerne, «et menneskelig fristed fra krigens blodige realiteter», sier Køhn.

Han peker på at sist NRK produserte en serie med kongelig innhold, var for ti år siden – og at serien også da fikk kritikk.

- Det var serien «Harry og Charles», som handlet om kong Haakon og dronning Maud. Serien ble kalt en historisk forfalskning, og ble samtidig sterkt kritisert for å lansere seg selv som nitti prosent fiksjon. «Kampen om tungtvannet», fem år senere, ble også kalt historieforfalskning, sier han.

Han mener at debattene rundt serier som «The Crown» og «Tsjernobyl» også viser mye av det samme.

- Dramaserier som viser historiske hendelser, blir ofte anklaget for å være historieforfalskning, med påfølgende debatt om fiksjon og sannhet, sier han.

Les også: «Atlantic Crossing»-produsent fortsetter å pådra seg milliontap og gjeld

NRK: - Kan ikke kneble det kunstneriske innholdet
Deretter spør Køhn om «Atlantic Crossing» har krysset en grense mellom fakta og fiksjon som ikke bør krysses. 

- Nytt i år er at kritikerne ikke bare vil debattere historieforfalskning i innholdet, men også beskylder selve mediekanalen for å spre historieforfalskning med en skjult agenda. Finnes det faktagrenser for fiksjonelle serier? Jeg vil si et prinsipielt nei, sier Køhn og fortsetter:

- Fra mitt ståsted mener jeg at fiksjonen må holde hardt på sin rett til å være fiksjonell, også i møte med det historiske. Man kan være uenig i innholdet, men det kunstneriske innholdet kan ikke knebles med henvisning til at sannhetskriterier skal gjelde, sier Køhn. 

Han understreker at serien er inspirert av virkelige hendelser, noe det også opplyses om i hver episode.

- Serien er først og fremst en fiksjonsserie, og ikke ute etter å etablere en ny og falsk sannhet, slår Køhn fast.

Selbekk: - NRK har ikke gjort en god jobb
Da rådsmedlem Vebjørn Selbekk fikk ordet, oppfordret han NRK til å «ikke gå i skyttergrava». 

- Ta kritikken inn over dere. Det handler om vår nasjonalarv, ting vi er stolt og opptatt av. NRK har ikke gjort en god nok jobb. Det har de mulighet til neste gang, sier Selbekk.

Rådsmedlem Ove Vanebo sier at han synes det er problematisk at NRK ikke har klart formidle skillet mellom fiksjon og historie på en god  måte, men han kjenner seg ikke igjen i at serien rokker ved NRKs troverdighet. 

- Samtidig er det for enkelt å påpeke at det bare er fiksjon. Det er bra at serien vises og at man vekker historisk interesse. Det er i NRKs mandat. Likevel sliter jeg med å forstå om dette er en klar fiksjonsserie, eller om at de har dekning i historiske kilder, sier Vanebo.

Les også: NRK-programleder langer ut mot «feig» influencer-bransje:  - Fikk døra rett i trynet