Både NRK og Dagbladet advarte Oslo tingrett mot å gi etter for kravet fra Laila Anita Bertheussens forsvarere om at innholdet i to forsendelser skal overleveres til retten. Forsvarerne mener disse kan lede til den virkelige gjerningspersonen bak truslene.

Kravet kom etter at journalistene Tormod Strand fra NRK og Steinar Suvatne fra Dagbladet begge viste til kildevernet da de onsdag ble spurt av forsvarer Bernt Heiberg om å legge fram epostkorrespondansen de hadde med den eller de som hevdet de sto bak truslene mot tiltalte og hennes samboer Tor Mikkel Wara. Heller ikke PST har fått dette materialet.

– Det er av vesentlig betydning for sakens oppklaring at pressen pålegges å oppgi denne informasjonen, sa forsvarer Bernt Heiberg til dommerne.

– Skadelig og alvorlig
Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet og faktaredaktør Marius Tetlie i NRK advarte begge dommerne i Bertheussen-saken mot gi forsvarerne medhold i kravet om å utlevere kildematerialet. Mens NRK valgte å ikke publisere noe av materialet de var blitt tilsendt, valgte Dagbladet å bruke det etter at de selv hadde vurdert og undersøkt hva de hadde mottatt.

– En beslutning fra domstolen som kan bidra til å identifisere kilder i denne saken, vil være svært skadelig, svært alvorlig. Vi ber domstolen ikke å etterkomme begjæringen som er framsatt, sa Tetlie i retten.

Aktoratet motsatte seg ikke kravet fra Bertheussens forsvarere, men statsadvokat Frederik Ranke ga uttrykk for at han ikke helt så at kravet burde føre fram.

– Vil ikke motsette oss forsvarets ønske, men er usikker på hvorvidt kriteriene er oppfylt, sa Ranke.

– Nå skal vi avgjøre dette spørsmålet, og så vil dere få vite resultatet, sa tingrettsdommer.

– Flere personer
Retten vil drøfte om redaksjonene kan pålegges å utlevere epostene. De to journalistene ville heller ikke oppgi epostadressen som ble brukt.

Strand fikk den første eposten 29. mai i fjor. Han kontaktet PST, men de ville ikke gi noen kommentar og viste til at det var en pågående sak. NRK valgte å ikke publisere fordi de ikke klarte å finne ut hvem avsenderen eller avsenderne var.

Suvatne sa at han fikk inntrykk av at det var flere personer som sto bak epostkorrespondansen han hadde.

– Det var ingen voldsom endring i ordlyd. Epostene ble gjennomgått av språkeksperter. De sa at språket fremsto som fabrikkert. Det var kryptert epost. Det var umulig å avdekke hvem avsenderen var, sa han.

Avsenderen foreslo også et møte i Oslo 19. juni i fjor, men det lot seg ikke gjøre fordi journalisten skulle på ferie.

(©NTB)