Regjeringen satte av 300 millioner kroner til en kompensasjonsordning for mediehus som har mistet minst 15 prosent av omsetningen som følge av koronakrisen.

Da Medietilsynet var ferdig med tildelingen torsdag formiddag, hadde de kun brukt 91,9 millioner kroner av potten.

Og resten av pengene?

 - De ubrukte midlene går tilbake til statskassen, skriver statssekretær Gunhild Berge Stang i Kulturdepartmentet i en e-post til Kampanje.

Totalt er det 132 aviser som deler på potten og det er Adresseavisen som har fått den største enkeltsummen på 11,1 millioner kroner, etterfulgt av Dagens Næringsliv (7,3 millioner kroner) og P4 (5,4 millioner kroner).

Les mer: Disse avisene deler på 92 millioner kroner i koronastøtte

At ikke mer av pengene har kommet til nytte, har fått mediepolitisk talsperson i Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen, til å reagere.

- Det er tragisk at ikke regjeringen og ministeren kunne lytte til mediebransjen og oss politikere som sa at mediestøtteordningen var altfor streng og ikke god nok. Altfor mange kom til å falle utenfor, sa hun til Kampanje tidligere i dag.

Les mer: Sp-politiker reagerer på medienes krisepakke: - Tragisk

Det kommenterer statssekretær Gunhild Berge Stang slik:

- Regjeringen sendte forskriftsutkastet på høring til medieorganisasjonene og vurderte alle innspillene som kom inn. Etter høringen ble det først gjort to endringer i ordningen etter innspill fra bransjen. Videre ble Kulturdepartementet gjort oppmerksom på en utilsiktet konsekvens av forskriftens regler, og gjennomførte derfor ytterligere én justering i forskriften etter ønske fra bransjen, og det ble åpnet for en ny søknadsrunde, skriver hun.

Venter på ny analyse
Lederen for Landslaget for lokalaviser, Tomas Bruvik, har sagt til Kampanje at de hele tiden har ment at regjeringen burde lansert en ordning for en annonsekompensasjon, men det mener Kulturdepartementet ville slått uheldig ut.
 
- Total omsetning er valgt for å ta hensyn til medienes totale økonomiske situasjon. Det er blant annet store variasjoner i hvor mye annonseinntektene utgjør av de totale inntektene i mediebedriftene, og for å vurdere hvordan covid-19-utbruddet har påvirket mediene må vi se økonomien under ett og ikke på annonseinntektene isolert sett. Dersom en kun hadde sett på annonseinntektene, er det også en risiko for å overkompensere medier som for eksempel har økt brukerinntektene under pandemien, sier Berge Stang.

Hun minner også om at mediehus kommer inn under ordningen med et omsetningstap på minst 15 prosent, mens man til sammenligning må ha hatt et omsetningsfall på 30 prosent fo rå komme inn under kompensasjonsordningen for næringslivet.

- Vil det være aktuelt med flere tildelinger?

- Regjeringen vil følge utviklingen i medieøkonomien tett og har bedt Medietilsynet utarbeide en analyse av den økonomiske situasjonen. Dersom det viser seg at det er behov for ytterligere tiltak for bransjen, vil regjeringen vurdere dette fortløpende.

- Ikke i nærheten
Administrerende direktør Tove Nedreberg i Adresseavisen er glad for at det er satt opp en støtteordning, men selv om de får mest, er hun ikke fornøyd med resultatet.

- Når kun en tredjedel av en ramme på 300 millioner tildeles, forteller det noe om innretningen. Tapene i annonseinntektene er ikke i nærheten av å bli kompensert for mediehusene. Beregninger MBL har gjort forteller om tap som overstiger den samlede rammen for ordningen i perioden. Likevel er tildelingen mindre, sier hun til Kampanje.

Også for Adresseavisen er tapet i annonseinntekter langt høyere i perioden enn kompensasjonen de mottar, sier hun.

- Vi oppnådde sterke resultater i fjor og i de to første månedene i år, som påvirker beregningen av støtten. Nedgangen både i annonseinntektene og i resultat er betydelig høyere enn tildelt støtte i denne perioden. For oss er tildelingen viktig i så henseende, men jeg skulle nok ønskt meg at ordningen var langt mer treffsikker som kompensasjon for tap av annonseinntekter bredt blant mediehusene.

Vi gjør oppmerksom på at Kampanje Media er blant mediehusene som har søkt på ordningen.