Vi lever i utfordrende tider, noe som også gjelder mediemarkedet, og i stormens øye akkurat nå ser sporten ut til å befinne seg. Flere av de største idrettsrettighetene både i Norge og Norden reforhandles eller har vært reforhandlet i år, og som kjent har resultatet ved flere tilfeller blitt et skifte av eiere. Men hvilke idretter eller arrangementer er viktigst for seerne og dermed også for rettighetshaverne?

Det handler om noen få rettigheter. Premier League, Champions League og vintersport, spesielt langrenn og skiskyting. La oss starte med å se på Premier League i Norge. 800.000 personer i alderen mellom 15 og 74 år har en uttalt interesse for den engelske seriefotballen. Det er mange også i nordisk målestokk. Ikke i noen av Norges naboland oppnår en liga et tilsvarende interessenivå. Men også Champions League og Eliteserien tiltrekker seg mange. 

Engasjementet blir enda tydeligere dersom de som er interessert blir tvunget til å prioritere og kun velge én liga eller én turnering. Da tror nærmere en halv million, som er en betydelig andel av alle sportsinteresserte, at de ville valgt Premier League. Men ikke bare det. Ingen andre ligaer i dag oppnår en så høy betalingsvilje. I tillegg sier en betydelig andel «entusiaster» (i hvert fall i teorien) at de vil kutte ut sin nåværende tjeneste om rettigheten flytter på seg.  

Nå som vi vet at dette vil skje når Nordic Entertainment Group tar over Premier League-rettighetene i 2022, gjenstår det å se hvor mange som gjør alvor av sin egen overbevisning. Kanskje nye prisnivåer vil tvinge flere til å tenke i nye baner?

Hva med langrenn og alpint da? Ja, her er det interessante at denne rettigheten etter hvert skal flytte seg fra en offentlig tjeneste til en betalt tjeneste (Nent-gruppen). Det er i og for seg ikke først og siste gang vi ser et slikt skifte.

Interessen for ski i Norge har alltid vært stor. Nesten 20 prosent svarer at de er interessert i å se på vintersport, og der verdenscupen i langrenn og skiskytning lokker flest seere til seg. Her kan vi sammenligne med Sverige, som også er en stor skinasjon, men der interessen for langrenn er på et lavere nivå. Men hva da med viljen til å betale for langrenn? Jo, når nordmenn vurderer sin egen interesse for sporten, så er det en ganske begrenset del av lommeboken som tilgodeses for nettopp verdenscupen i langrenn. Selvfølgelig spiller det også inn at når det gjelder langrenn, har det hittil vært en public service-rettighet, og da gjenstår det å se hva som skjer når rettigheten flytter ut av NRK i sesongen 2021/22?

Men nå alle disse rettighetene flytter på seg, hvilke følger vil dette sirkuset få? Det er sannsynlig at flere husholdninger vil gruble på hvor de skal legge pengene sine fremover og hvilke idretter som skal inkluderes i «min miks.» Men vi kan nok regne med at en stor del av de økte rettighetskostnadene før eller senere havner i fanget på konsumenten.

Det har vi allerede sett på bevis på, ettersom Canal Digital og Altibox nylig kunngjorde at prisene på TV 2 Sport Premium (som blant annet viser Premier League) vil øke med minst 30 prosent. Vi må nok derfor venne oss til nye prisnivåer. En annen ting vi vil se er sannsynligvis nye samarbeid og nye former for en felles pakketering av tjenester det være bredbånd, maskinvare og medietjenester – og fotball og ski med andre typer rettigheter om gir mer akseptable prisnivåer for et større flertall av husholdningene? Her er det nok bare fantasien som setter grenser.  Eller hvordan nye samarbeid kan utvikles slik at økte kostnader for TV-sport kan spres på flere husholdninger? Ja, det er sannsynligvis noen av de viktigste spørsmålene som rettighetsinnehaverne akkurat nå brytes mellom. 

Men det vi vet så langt, er at fra en fiktiv hundrelapp i forbrukerens lommebok vil en større andel havne hos Nent-gruppen fremover enn det som er tilfelle i dag. For NRK og TV 2 er det akkurat nå tvert om. Men mye kan komme til å skje.

May you live in interesting times, som kineserne sier.