Ved større hendelser som terrorhendelsene 22. juli og under internasjonale sportsarrangement som VM i fotball endrer vår mediebruk seg for noen uker før den igjen går tilbake til en normalsituasjon. Koronakrisen skiller seg fra alle andre hendelser og kriser vi har vært gjennom, og vi må helt tilbake til andre verdenskrig før mediebruken har opplevd så store og raske endringer både globalt og nasjonalt.

Nedstengningen av Norge 12.mars endret vår hverdag og mediebruk. Vi leste færre papirmedier, og brukte mye mer tid på norske digitale nyhetsmedier, lineær TV, strømming av videoinnhold og sosiale medier. Koronakrisen har bidratt til å akselerere den digitale transformasjon.

Koronapandemien er både global, nasjonal og lokal, og griper inn i alles liv og mediehverdag. Kantars internasjonale COVID-19 Barometer om forbrukeratferd og kjøpsvaner viser omfattende og dyptliggende konsekvenser i hele verden. Tidsbruksundersøkelsen 24 timer dokumenterer at folk endret sine gjøremål, oppholdssted og mediebruk på en radikal eller betydelig måte da Norge var nedstengt. Vi oppholdt oss mye mer hjemme, og langt mindre på jobb og reise, og den samlede mediebruken økte mye.

Lesing av papiravisene og magasinene har hatt en negativ utvikling over flere år, og koronakrisen satt ytterligere fart på denne utviklingen. Lesing av aviser og magasiner på offentlige steder som restauranter, puber, bibliotek og bytte av blader mellom folk ble også sterkt redusert med smittevernstiltak. Men de norske nyhetsmediene satte rekord etter rekord i mars. Sammenlignbare tall viser at bruken av norske nettstedene ligger omtrent fem prosent høyere i august 2020 enn i samme måned året før. Den sterke digitale veksten til avisene har kompensert for tap av papiravislesere, og det er faktisk flere som nå leser minst en avis på papir eller digitalt enn tidligere.

Både Forbruker & Media og lyttermålingene til Nielsen for radio viser svak tilbakegang for januar-august 2020, sammenlignet med samme periode i 2019. NRK har redusert lyttertid hittil i år, mens P4 og Bauer har en svak framgang. De kommersielle riksradioene har faktisk økt lyttertid i sommer, noe som vi aldri har opplevd tidligere. Det kommer selvfølgelig av at folk har feriert i Norge, og at mange har hørt på radio mens de kjørte bil.

Det totale konsumet av TV og videoinnhold (TVOV) målt i de offisielle TVOV-målingene viser en vekst på med åtte minutter eller seks prosent fra 2019 til hittil i 2020 for perioden januar-august. Dette er oppsiktsvekkende. TVOV-konsumet i de offisielle målingene har ikke økt siden TV-signalene ble heldigitalisert i 2009. Det er også interessant å legge merke til TV-selskapenes egne strømmetjenester (BVOD) øker med hele 70 prosent eller syv minutter. 

De globale strømmeaktørene Netflix og YouTube har fått en dominerende posisjon i Norge, og Amazon og Disney+ er på vei inn. Det er derfor for mange overraskende at det er de norske TV-selskapenes strømmetjenester som vokste mest våren 2020.

Tall fra Interbuss fra andre kvartal 2020 viser tilbakegang for Facebook, mens Snapchat, Instagram, Twitter, WhatsApp, TikTok og de andre vokser ganske mye, spesielt TikTok. Facebooks ukentlig dekning, som er på hele 84 prosent, har hatt en flat utvikling i flere år. Den daglige dekningen er blitt redusert noe, mens det er en sterk tilbakegang i folk som bruker Facebook flere ganger daglig. Vi har altså ikke sluttet å bruke Facebook, men vi bruker nettsamfunnet langt sjeldnere. Den store endringen ligger i at alle de andre nettsamfunnene vokser mye, og Snapchat og Instagram nærmere seg nå nivået til Facebook. En rekke målinger viser også at Facebook har svært lavt omdømme og tillitt hos det norske folk.

Nedstengningen av Norge 12. mars og den langvarige globale krisen vi er inne i vil gi både kortvarige og langvarige endringer i nordmenns mediebruk. Den største konsekvensen er at koronapandemien vil akselererer det digitale skiftet, og vi vil se at:

  • Flere vil abonnere på flere strømmetjenester
  • Flere vil kjøpe digitale avisabonnement.
  • Mindre tilgjengelighet og lesing av trykte medier på arbeidssteder og offentlige steder
  • Vi vil tilbringe større andel av våre ferier i Norge, og dermed bruke norske medier oftere.
  • Vi vil oppgradere medieutstyr i hytter, båter, biler etc. og skaffe oss flere digitale abonnement på strømmetjenester og digitale aviser