Mandag kveld 20.00 starter den sjette sesongen av det både utskjelte og bejublede programmet «Folkeopplysningen», ledet av fysiker og programleder Andreas Wahl på NRK1. 

Med unntak av «Exit», var Folkeopplysningen trolig det NRK-programmet som skapte den største «snakkisen» og mest furore blant det norske TV-publikummet i fjor. Episoder fra programmets femte sesong ble både klaget inn til PFU, klaget inn og kritisert hos Kringkastingsrådet, og kritisert av statsministeren selv. Spesielt ble episodene «Make Lillestrøm Great Again» om valgmanipulasjon, og «Sosiale Mehdi» om sosiale medier-overvåkning -  etterfulgt av manipulasjon av en programdeltager, mye diskutert. 

- Støtt og stadig er det mange som tror jeg kommer til å lure dem - for det gjorde vi jo litt av i fjor høst, da vi rigget til noen større prosjekter og var mer aktive enn det vi har vært tidligere. Nå er Folkeopplysningen tilbake der vi var før, med å rydde opp i gapet mellom hva folk tror, og hva den beste forskningen på området sier, sier Wahl til Kampanje. 

Wahl kan likevel ikke garantere for at ingen vil føle seg tråkket på tærne, eller at noen etiske grenser krysses, når den sjette sesongen går på lufta.

- Vi sikter aldri mot det, og jeg håper og tror at vi ikke har det. Men vi tar for oss temaer der det er kontroverser, og vi snakker med folk som er veldig engasjerte – enten økonomisk gjennom jobben eller følelsesmessig – og da står vi alltid i fare for at noen mener vi har krysset grensene deres. Vi prøver alltid å være så redelige og ordentlige som vi klarer. 

Helsetest-episode kræsjer med koronakrisen
Wahl tror mange vil se på programmets sjette sesong med mer «skeptiske briller» enn tidligere. 

- Under konspirasjon-programmet vårt forrige sesong lekte vi litt med vår egen autoritet. Mange hang med på «konspirasjonen» ganske lenge, og jeg fikk inntrykket av at mange trodde innholdet i episoden var sant ganske langt ut i programmet, fordi det kom fra oss, sier han. 

I denne sesongen undersøker Wahl resirkulering, oppdrettslaks og ekspertrollen i media og samfunnet forøvrig. En fjerde episode, som det ennå ikke er avklart om vil sendes på lufta eller ikke, handler om testing i helsevesenet. Sesongen skulle opprinnelig blitt sendt i mars, men ble utsatt på grunn av denne episoden.  

- Vi sender bilen på service annethvert år, og noen mener vi bør gjøre det med kroppen også. Er det en god ide? Det offentlige gjør allerede dette på enkelte områder. Alle kvinner over en viss alder blir eksempelvis invitert jevnlig til mammografi-undersøkelse, men gjør det at flere overlever? Problemet med denne episoden er at spørsmål om bred testing av folk uten symptomer passer litt dårlig å stille nå, på grunn av koronakrisen. Det kan lett misforstås. Derfor er det ikke avklart om episoden vil sendes nå, eller om den utsettes, forklarer Wahl.

- Meningsfylt program å lage
Hos Kampanje var Wahl en av ti som ble nominert til årets medienavn i fjor. «Wahl har med femte sesong av Folkeopplysningen satt betydningsfulle og aktuelle temaer på dagsorden, og bevisst eller ubevisst skapt en diskusjon om allmennkringkasterens spillerom», het det blant annet i nominasjonsteksten – som også trakk frem den massive kritikken som ble rettet mot programmet i forkant av sendingene.

- Etter å ha blitt klaget inn til både PFU og Kringkastingsrådet for forrige sesong – er det noe du ser tilbake på og tenker dere burde gjort annerledes? 

- Det er kanskje noen detaljer vi kunne gjort annerledes, men jeg synes programmene står seg godt. Jeg vet at noen mediehus ringte rundt etter at Lillestrøm-programmet var sendt, og ville ha kommentarer fra folk som hadde uttalt seg kritisk da nyheten slapp. Da ville ikke kritikerne uttale seg lenger, sier Wahl og fortsetter:

- Enten så var ikke episoden så ille som de trodde, eller så så de verdien av eksperimentet, og så at denne type manipulasjon faktisk truer demokratiet. Forsvaret og NATO inviterte Lillestrøm-ungdommene til møter etter episoden, nettopp fordi dette er så aktuelt, og jeg synes det sier noe om viktigheten til programmet, sier Wahl. 

De to foregående sesongene av Folkeopplysningen har fått relativt høye seertall - høsten 2019 ble programmet i snitt sett av 696.000 seere, mens programmet høsten 2018 hadde hele 802.000 seere.

- Det er deilig at NRK ikke er så opptatt av seertall. Samtidig er det gøy at Folkeopplysningen holder seg på stabile seertall, til tross for at den generelle trenden peker nedover. Det synes jeg er stas, og det virker som folk enten setter pris på at vi rydder opp – eller blir forbanna. Det er et meningsfylt program å lage, sier Wahl. 

I gang med dansetrening
Wahl understreker at motivasjonen bak programmet er nettopp folkeopplysning. 

- Det handler om å prøve å gjøre folk i stand til å ta bedre valg i livene sine, både når det kommer til økonomi, helse og planeten vår. Når det finnes bedre kunnskap der ute enn folk har fått med seg, så mener jeg det må være en bra ting å spre den kunnskapen, sier Wahl. 

Tidligere denne uken slapp nyheten om at fysikeren og programlederen er en av de 12 kjendisene som skal innta parketten under høstens sesong av «Skal vi danse». 

Foreløpig øver Wahl tre timer om dagen, frem til premieren 5. september. Da øker antallet treningstimer.

- Så langt har det vært veldig gøy, og veldig krevende. Jeg har akkurat begynt å trene. Deltagelsen i dette programmet føles hakket mer egosentrisk enn Folkeopplysningen, for så langt handler det om å få meg til å se flink og grasiøs ut, sier Wahl.

- Er det vanskelig? 

- Ja, og det er en av grunnene til at jeg takket ja til å delta. Jeg har stor tro på å kaste meg ut i nye ting i voksende alder, og jeg er definitivt på vaklende grunn. Jeg har tross alt på meg dansesko med hæler, avslutter Wahl. 

Les også: Danker ut TV 2 Sumo og Dplay med denne serien: - Litt misunnelige på NRK