Leder i Norsk Journalistlag (NJ), Hege Iren Frantzen, bekrefter overfor Kampanje at det nå nærmer seg det store tariffoppgjøret mellom NJ og Mediebedriftenes Landsforening (MBL). 15. og 16. september vil forhandlingene mellom NJ og MBL finne sted, mens forhandlingene mellom NRKJ og NRK (Arbeidsgiverforeningen Spekter) vil finne sted 18. - 23. september.
Utover dette ønsker ikke Frantzen å kommentere forventningene til oppgjøret per dags dato.
- Forhandlingsutvalget vil ha god oversikt over medlemmer og tillitsvalgtes forventninger og krav og situasjonen i bransjen før vi kan si noe om hva som er NJs forventninger foran de forhandlingene vi skal inn i, sier Frantzen til Kampanje.
Da Kampanje skrev om at lønnsoppgjøret ble utsatt i vår på grunn av koronakrisen, sa hun følgende:
- Det er et hovedoppgjør, så det blir forhandlinger, men det er klart den informasjonen vi satt med før mars har blitt veldig annerledes nå, enn det vi så for oss.
I et hovedoppgjør forhandles det om både lønnstillegg og endringer i de øvrige bestemmelsene i tariffavtalene.
Les også: Slankere lommebøker for mange nordmenn: - Det første som ryker er luksusvarer, bil og bolig
- Dårlige tider ingen unnskyldning
Konserntillitsvalgt i Amedia, Eva Stenbro, sier til Kampanje at hun ikke har hatt mulighet til å drøfte forventningene til årets oppgjør med alle NJ-klubblederne i Amedia ennnå, men at det helt opplagt er en forventning om at lønnsoppgjøret skal speile tiden vi er inne i, på alle måter.
- Vi er inne i en pandemi, men i forhold til et arbeidsliv er pandemien kortvarig. Lønnsforhandlinger har et lengre perspektiv, fordi man tar med seg lønnspåslaget fra innværende år i mange år fremover, og det danner grunnlaget for pensjon, sier Stenbro og fortsetter:
- Arbeidsgiverne kan ikke unnskylde seg med dårlige tider samtidig som at resultatene når nye høyder i en evighet. De siste ti-tolv årene har vi hørt om finanskrise og oljeprisfall og andre små og større kriser som unnskyldning for å ha lave oppgjør, men konsernene leverer likevel rekordresultater. Selv om forståelsen for at man har en pandemi er stor, opplever jeg at tålmodigheten for å godta dårlige oppgjør er lav.
- Norske journalister har vært viktige i opplysningsarbeidet knyttet
smittevern og koronaviruset, samtidig som annonsemarkedet har stupt – hvordan skal dere lykkes i å balansere dette i kravet deres?
- Den solide dekningen av pandemien og andre hendelser dette året har ført til at mange aviser har fått mange nye abonnenter. Journalistikken er også en inntekstkilde, det er det viktig å huske på. Jeg tror dessuten at annonsørene vil komme tilbake til oss, fordi norske aviser er svært gode annonsekanaler. Vi er seriøse, leverer kvalitetsinnhold og vi når veldig mange mennesker som bruker lang tid når de er inne på plattformene våre. Dette er gull verd for annonsørene, sier Stenbro.
MBL: - Moderat oppgjør
MBLs forhandlingsleder, Pernille Børset, sier til Kampanje at de under årets tariffoppgjør har en forventning om et moderat oppgjør - tilpasset den krevende situasjonen mediene, Norge og norsk økonomi står oppe i nå.
- Vi har selvsagt merket oss de sterke føringene som ble lagt i forbindelse med meklingen i frontfaget. Riksmekler sa rett ut at frontfaget skal være normdannende for de oppgjørene som kommer etterpå. Så vil vi ikke snakke om verken penger eller andre temaer før vi har møtt motpartene, der skal vi jobbe sammen og ha grundige samtaler. Vi har ingen ønsker om at noen av oppgjørene skal ende i konflikt, sier Børset.
Da Norsk Industri og Fellesforbundet kom til enighet i det som heter frontfagene landet man på en lønnsramme på 1,7 prosent. Det store spørsmålet er om NJ klarer å komme seg over denne grensen og hvor langt man eventuelt vil gå for å oppnå dette.
Stenbro i Amedia har liten tro på at årets oppgjør vil føre til noen form for streik.
- Det tviler jeg på. Jeg tror begge parter vil strekke seg langt for å
unngå en streik, fordi streik er det siste vi trenger nå, avslutter hun.
Les også: NRK-streiken over etter åtte dager
Kommentér