I dag deler vi ut Gullruten, både fagpriser og priser for alle de ulike kategoriene. Men det er noen priser som ikke deles ut, selv om de er helt sentrale, og en vesentlig del av Gullruten og Gullrutens historie. Årets hederspris og Årets æresfagpris blir ikke delt ut, da vi mener de bør deles ut i en sal full av bransjekollegaer som unisont reiser seg og hyller dem som har vært med på å skape varige minner for tv-publikum. Det blir ikke det samme å dele det ut digitalt, selv om vi er aldri så innovative.

En annen pris som ikke deles ut i år, delvis av samme årsak, men også fordi vi normalt har kjørt finalerunde med pitch og presentasjon, er Årets innovasjon. Det er egentlig litt synd at vi ikke får gjort det. Det har vært mye innovasjon det siste året, og som vi stadig bli minnet på, så holder norsk fjernsynsproduksjon høy internasjonal klasse, og det skjer stadig fornyelse ikke bare innen kjente sjangre, men også teknologisk og produksjonsmessig. De siste årene har vi gjort spesielle presentasjoner av nettopp innovasjonsprisene.

2020 har vært og er et annerledes år. Det blir utrolig spennende å se hvilke varige endringer Covid-19 fører til. Vi har sett store direktesendinger uten publikum, og med applaus på store knapper, og vi reagerer når vi ser produksjoner spilt inn før smittevernsreglene kom. Vi har opplevd et sug etter norske historier og godt innhold, og samtidig har produksjonene stanset opp. Nå kan det komme en bølge av innovasjon og endringer.

Gullrutens fagpris skulle vært gjennomført av studenter fra Høyskolen i Innlandet i samarbeid med designstudenter fra Westerdals. Dette ble kansellert da covid-19 kom, og de måtte få en annen avsluttende eksamensoppgave. Vi som jobber med utdanningsinstitusjoner står hele tiden foran utfordringen med å sikre at studentene lærer det vi vet bransjen jobber med, samtidig som vi skal forberede dem på det som kommer. I år har de måtte lære at ting endres dramatisk. Denne uken har vi sagt pent farvel til studenter i hele landet, og kjørt digitale presentasjoner og visninger. Film og tv-festivaler har vært avlyst eller blitt digitale. Publikum har lært seg å jobbe med videokonferanser hvor estetikk, lyd og lyssetting har vært fremmed. Vi endrer oss, og det er umulig å spå nøyaktig om hvilke kompetansekrav som stilles om fem eller ti år.

HBO-serien Westworld er ikke med i konkurransen om Gullruten, og er vel en remake i en annen og ny drakt enn tidligere. Det som er interessant med den, er den begrunnelsen skaperne av Westworld, altså i fiksjonen, har for å ha laget de store fornøyelsesparkene der du kan gjøre hva du vil med de menneskelige robotene. De har skapt dem for å kunne kartlegge den siste ting som ikke kan erstattes av algoritmer, nemlig den menneskelige frie viljen, den selvstendige evnen til å ta beslutninger og være kreativ. Når jeg sier pent farvel til studentene og snakker om hvordan de skal klare seg i yrkeslivet, så er det selvfølgelig å være dyktige i faget, være villige til å jobbe hardt, gode til samarbeid og problemløsning, men først og fremst er det deres individuelle evne til å ta selvstendige beslutninger og tenke selv.

For noen måneder siden fryktet vi total kollaps på mange områder, og mediebransjen har hatt tøffe tider, og har det fortsatt. Men koronatiden har vist oss at vi trenger felles opplevelser og fortellinger, og at publikum etterspør norsk innhold. Nå må vi få hjulene i sving igjen og sørge for at dette behovet blir dekket. Både med kjent innhold, men gjerne mye nytt, med nyskapning og innovasjon. I mangelen av nominerte og en enkelt vinner i kategorien Årets Innovasjon vil jeg gjerne gi den prisen til hele bransjen. Den måten vi har taklet og takler det som har skjedd på er krevende, men har også vist en utrolig evne til endring, ja til innovasjon. Årets streaming av fagprisen på Kampanje er et godt eksempel på dette.