Tolv norske filmer har premiere på kino denne våren. Fem dokumentarer, to barnefilmer, tre dramafilmer, en skrekkfilm og en komedie inspirert av en 62 år gammel norsk film. Åtte av de tolv filmene har kvinnelig regissør.

- Det er et veldig vidt spenn i filmene. Filmer for barn, unge og for voksne.  sier Kjersti Mo, direktør for Norsk Filminstitutt, til Kampanje.

Som Kampanje skrev tidligere denne uken, så én million færre norsk film på kino i fjor. 

Disse norske filmene har premiere våren 2020:

  • Selvportrettet (premiere 17. januar)
  • Elleville Elfrid (premiere 24. januar)
  • Flukten over grensen (premiere 12. februar)
  • Fjols til fjells (premiere 21. februar)
  • Torden (premiere 28. februar)
  • Alle utlendinger har lukka gardiner (premiere 6. mars)
  • Alt det jeg er (premiere 6. mars)
  • Alle må dø (premiere 13. mars)
  • iHuman (premiere 13. mars)
  • Vi er her nå (premiere 13. mars)
  • Vær her (premiere 17. april)
  • Bortebane (premiere 5. juni)

- Tørka en tåre, ledd og blitt skremt
NFI-direktøren har latt seg imponere av de kommende filmene.

- Det jeg kjente på selv var at jeg både hadde tørka en og to tårer og jeg hadde ledd, blitt skremt og blitt veldig engasjert. Det er et veldig godt utgangspunkt for å treffe publikum i kinosalen.

Hun mener filmene tar opp flere sterke temaer.

- Sterke temaer som både er viktig for enkeltmenneske og for samfunnet, for hvem vi er og skal være. Det er det som gjør at de filmene beveger følelsene. Barnefilmene handler om barn på flukt, vennskap og om å høre til. Dokumentarfilmene handler om alt fra kunstig intelligens til psykisk sykdom og det å være til stede for hverandre. Dette har potensial til å bety mye for alle. Også har du selvfølgelig dette med å bli underholdt og skremt som er mer i skrekksjangeren, sier Mo. 

- Åtte av tolv kvinnelige regissører, er det rekord?

- Tradisjonelt sett er regirollen der det er svakest kvinnerepresentasjonen, så det vil jeg tro, sier NFI-direktøren.

Et godt utgangspunkt:

NFI-direktør Kjersti Mo mener de tolv filmene er et godt utgangspunkt for å treffe kinopublikummet. - Sterke temaer som både er viktig for enkeltmenneske og for samfunnet, for hvem vi er og skal være. Det er det som gjør at de filmene beveger følelsene, sier hun.

Følger opp 62 år gammel klassiker
En av de tolv filmene som kommer denne våren skiller seg litt ut fra de elleve andre i rekken. Filmen «Fjols til fjells» er nemlig en oppfølger inspirert av en 62 år gammel komedie. Nemlig «Fjols til fjells» fra 1957 med Leif Juster i hovedrollen som hotellbestyrer Poppe. Nå har regissør Petter Holmsen og produsentene Stig Hjerkinn Haug og Kjetil Omberg laget en oppfølger som har premiere i slutten av februar. 

- Hvorfor lage en oppfølger til «Fjols til fjells»?

- Det er rett og slett fordi det er veldig interessant å se på hva som har skjedd med nordmenn på fjellet, den norske folkesjela og måten vi feirer påsken på. Det har skjedd enormt mye fra 1957 til 2020. Det er en stor kontrast og der ligger det veldig mye humor, sier regissør Petter Holmsen til Kampanje.

I filmen spiller Herbert Nordrum hovedpersonen som er barnebarnet til Poppe, Leif Justers karakter. Holmsen forteller at hovedpersonen er en gammel sjel.

- I påsken i 1957 var det treski, Kvikk Lunsj og appelsiner, og det var nickers. Skiheiser fantes jo knapt. Mens i 2020 så står man på bordene og synger til «Pinne for landet»  og det er en helt sinnssyk partyfaktor. Hovedkarakterens største rollemodell er hans bestefar og han drømmer om å kjøpe tilbake hotellet til sin bestefar mens han jobber på et moderne høyfjellshotell på Trysil. Så han er den gamle sjelen som er fremmedliggjort i svært moderne afterski omgivelser, sier Holmsen.

- En oppfølger 62 år senere. Tror du det er en rekord?

- Det må det vel være. Det er ikke en direkteoppfølger, men det må vel være en slags rekord, sier Holmsen og anbefaler alle å se den gamle filmen.

- Det er en veldig fin og morsom film fremdeles. Den er datert, men det finnes mye humor i den dateringen.