Pressens Faglige Utvalg (PFU) mottok 575 klager i 2019. Aldri har tallet vært høyere. 

- De redaktørstyrte mediene holder gjennomgående høy kvalitet. Men mange redaksjoner jobber åpenbart ikke godt nok med dokumentasjonen og kravene til faktasjekk og kildebredde. Publikum må kunne stole på at de journalistiske mediene bringer korrekte opplysninger, og at de tar tilstrekkelige forbehold der det er påkrevd, sier Alf Bjarne Johnsen, leder i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Mest om fakta
Igjen er det «faktapunktet» 3.2 som mediene oftest blir felt på i PFU. Vær Varsom-plakatens 3.2 krever at mediene skal være kildekritiske, ha kildebredde og kontrollere at opplysninger er korrekte. Mediene ble felt for å synde mot dette 22 ganger i fjor.

Så fulgte Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse. Dette punktet sier at den som utsettes for sterke, faktiske beskyldninger, skal få muligheten til å forsvare seg i samme publisering som beskyldningene.

PFU felte mediene 13 ganger på dette punktet i 2019.

Mer komplekse saker
- PFU mottar et økende antall klager. Det er bra at folk vet hvor de skal klage når de opplever at mediene begår overtramp. Samtidig viser statistikken at det ble behandlet et lavere antall klager enn året før. Det skyldes blant annet at flere klager er mer komplekse enn tidligere, og omfatter ofte et stort antall publiseringer, sier generalsekretær Elin Floberghagen i Presseforbundet.

NRK hadde 112 innklagede saker og ble felt totalt fire ganger – to brudd og to uttalelser med ganger kritikk. Stavanger Aftenblad pådro seg tre brudd, mens Bergens Tidende pådro seg to brudd og en uttalelse med kritikk. De to avisene hadde henholdsvis 10 og 17 klager mot seg.

Det kom 40 klager mot VG, og avisa fikk to fellelser mot seg, deriblant den omfattende fellelsen for saken om videoen med Trond Giske (Ap) på Bar Vulkan.