Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin, og er gjengitt hos Kampanje med tillatelse. 

I 2011 møtte Cissi Wallin opp hos politiet for å anmelde den profilerte skribenten og kulturjournalisten Fredrik Virtanen for voldtekt. Politiet fant grunnlag for å igangsette etterforskning av hendelsen, som skal ha skjedd i 2006. Virtanens arbeidsgiver Aftonbladet, ble gjort kjent med saken, men avventet resultatet av etterforskningen før de eventuelt vurderte å gjøre noe.

Da saken i 2012 ble henlagt på bevisets stilling, kunne Virtanen og ledelsen i Aftonbladet puste lettet ut. For alle andre enn Cissi Wallin kunne livet fortsette som om ingenting hadde hendt.

Makt og avmakt i #metoo
Fem år etter at anmeldelsen til Wallin ble henlagt, var Metoo-kampanjen i ferd med å rulle inn over den skandinaviske offentligheten. Sosiale medier og emneknaggen Metoo fungerer som en plattform, der kvinner med tause overgrepserfaringer gis muligheten til å ta eierskap over definisjonsmakten, samt avsløre maktstrukturer som gir overgripere beskyttelse og handlingsrom.

Det var mandag 16. oktober 2017 at Cissi Wallin brøt lydmuren da hun la ut følgende post på Instagram: «Den mäktige medieman som drogade og våldtog mig 2006 heter Fredrik Virtanen.» Med denne meldingen ble Cissi Wallin metoobevegelsens svenske frontfigur.

Hun må ha visst at den personlige risikoen var stor, men tok allikevel sjansen. Nå er hun dømt for grove ærekrenkelser mot Fredrik Virtanen. Retten har beordret henne til å betale Virtanen 5 000 kroner i bøter, og 90 000 kroner i oppreisning. Wallin har anket dommen.

Mediene lar Wallin ta støyten
I både svenske og norske medier gis det inntrykk av at det var Cissi Wallins innlegg på Instagram som var årsaken til at Virtanen fikk sparken i Aftonbladet, og nå sliter med å få tilsvarende arbeid andre steder. Dersom alt som skulle til for å felle Virtanen var en voldtektsanklage, hvorfor fikk han ikke sparken allerede i 2012, da arbeidsgiveren hans først ble gjort kjent med saken?

Cissi Wallins anklage mot Fredrik Virtanen på Instagram ble i første omgang omtalt i mediene i anonymisert form: «En av Aftonbladets medarbetare anklagas för bland annat våldtäkt och sexuella ofredanden», skrev SVT. Ledelsen i Aftonbladet ved Sofia Olsson Olsén rykket ut på avisens egen nettside og tok sin medarbeider i forsvar: «Det är polisen som utreder, åklagarna som åtalar och domstolarna som dömer. Det är viktiga prinsiper i en rättsstat. Lika viktiga principer som jämlikhet, jämställdhet och ett samhälle fritt från sexuelle trakasserier.»

Og der kunne saken endt. Men så skjedde det som virkelig fikk det å brenne under føttene til Virtanen: Svenska Dagbladet og Ekspressen publiserte nyhetsartikler der de identifiserte ham. Samtidig dukket det opp mange flere anklager mot Virtanen fra en lang rekke anonyme kilder. Etter kort tid fikk Virtanen beskjed om at han ikke lengre var ansatt i avisen. Som begrunnelse for avskjedigelsen sa Aftonbladets stabssjef Magnus Ringman følgende til SVT: «Det är medierapporteringen som gjort det svårt för Virtanen att fortsätta som journalist på tidningen»

De mektige avisene Svenska Dagbladet og Ekspressen fikk senere smekk på lanken i svenske PFU for å ha navngitt Virtanen. Utover det fikk identifiseringen ingen konsekvenser for dem. Cissi Wallin derimot, ble satt på tiltalebenken da den svenske staten reiste straffesak mot henne. Sånn ser maktens struktur ut. Jo mer makt man forvalter i utgangspunktet, jo mer beskyttet for sanksjoner og konsekvenser er man.

Er Wallin en varsler? 
Da Klassekampen stilte spørsmålet til Heidi Nordby Lunde (H), var svaret nei: «Jeg vil ikke definere Wallin som en varsler. Hvis hensikten er å stoppe en overgriper, er det bedre at man går veien om rettssystemet.» Og det var akkurat det Wallin gjorde i 2012, men rettssystemet avviste henne.

Ikke alle tenker som Nordby Lunde. Stiftelsen «Vi Tror deg» skriver i en støtteerklæring til Cissi Wallin på Facebook at «Mange som blir utsatt for voldtekt føler på maktesløshet og fortvilelse. Man må leve med at en person/personer som har vært farlig for en selv, også kan være farlig for andre. Det er en enorm last å bære for seg selv. Cissi ville advare andre, på samme måte som kvinnene som anklaget Hollywood-produsenten Harvey Weinstein. Det krever mot, og det har Cissi vist igjen og igjen. (…).»

De fleste er enige om at navngivning i sosiale medier er en uønsket løsning på det som ser ut som et nærmest uløselig problem. Kritikken har da også haglet mot Wallin, og hun har fått sitt liv snudd på hodet. I sosiale medier omtales hun som løgner og oppmerksomhetssyk sladrekjerring. Den medievante Cissi Wallin visste selvsagt hva hun gikk til den skjebnesvangre dagen i 2017. Hennes vurdering var likevel at det var nødvendig å varsle. Vitnesbyrdene mot Fredrik Virtanen er etterhvert blitt mange, og dreier seg om alt fra alvorlige seksuelle overgrep, til svært krenkende og sexistiske enkeltkommentarer. De fleste kildene har klokelig valgt å være anonyme, mange av dem er tidligere kolleger av Virtanen. Svært mange har altså visst, men ingen har gjort noe. Virtanen har møtt anklagene med generelle innrømmelser, «jeg har gitt kvinner uønsket seksuell oppmerksomhet», og «ja, jeg var veldig grov i kjeften. Nesten litt tourettes-aktig. Men når jeg snakker om uønsket seksuell oppmerksomhet så snakker jeg om språkbruk, som heller ikke er greit, ikke i det hele tatt, men voldtekt er noe helt annet.»

Med tanke på at millioner av kvinner verden over har tilgang til sosiale medier, og at en stor andel av disse kvinnene har overgrepserfaringer som aldri har nådd rettsapparatet, er det ikke rart at noen få har tatt til tastaturet og navngitt sine overgripere. Det rare er vel heller at ikke flere har gjort det. I Norge har vi ingen slike eksempler. I Sverige bare ett, så vidt meg bekjent. Det er altså ikke snakk om en tiltakende outingkultur vi ser. Nå har vi i tillegg dommen mot Wallin, som vil være avskrekkende nok i seg selv. For Virtanen er selvsagt dommen en seier. På bloggen sin skriver han at Aftonbladet nå burde ansette ham på nytt.

Den anklagede og offeret har byttet plass
«Jeg vil avslutningsvis si at det er en surrealistisk opplevelse å sitte her som tiltalt når man er et offer», sa Wallin i retten. Da Wallin henvendte seg til politiet i 2006, var det ganske riktig med håp om en fremtidig rettssak. Men da med status som fornærmet. I stedet ble det hun som havnet på tiltalebenken. Man må tro at hun er en løgner for å unngå å kjenne på den smerten hun uttrykker sittende alene i vitneboksen.

Borgervern i sosiale medier kan av åpenbare grunner ikke tillates. Men det burde være mulig å forstå hvorfor noen tyr til en slik løsning. Verden er full av voldtektsofre som aldri har fått prøvd sin sak i rettsapparatet. For mange av dem er Cissi Wallin en helt. I Norge er det bare 1 prosent av alle voldtekter som ender med fellende dom. Når den instansen som er gitt makt til å plassere ansvar og skyld stenger døren for deg, så blir du usynlig. Din historie, din stemme finnes ikke i den kollektive bevisstheten. Erfaringen skal aldri bli noe annet enn din private lidelseshistorie. Når alle andre dører er lukket, gjenstår en siste mulighet: Å vende seg til tastaturet og sosiale medier for å gi avmakten en nødutgang.