I et halvt år har tidligere journalist, redaktør og leder i Pressens faglige utvalg, Sven Egil Omdal, jobbet med en rapport om medienes forhold til kildene sine. Arbeidet med rapporten ble satt i gang etter at VG la frem sin internevaluering av Bar Vulkan-saken, der de slo fast at de hadde sviktet i håndteringen av Sofie Bakkemyr som en uerfaren kilde.

Bakkemyr ble sitert av VG på at møtet med Trond Giske på Bar Vulkan «ble litt mye», men mente i ettertid at hun aldri hadde sagt dette, og det fikk hun også medhold i av PFU.

Nå foreslår Kildeutvalget å gjøre endringer i punkt 3.1, 3.3, 3.6, 3.7, 3.8 og 3.9 i Vær Varsom-plakaten. De vil blant annet stramme inn på siteringspraksisen, og Omdal sier til Kampanje at VG-saken er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig.

- I VG-saken oppstår det en forhandling mellom Sofie og Skarvøy (Lars Joakim, VG-journalisten, red. anm), ikke om hva hun sa, men hva som skal stå på trykk. Det tror vi er litt for vanlig i norsk journalistikk, at sitatene er fremforhandlet i ettertid, sier Omdal.

- Noen tror de har stor frihet
Han mener at problemet ikke er Vær Varsom-plakaten slik den er formulert i dag, men hvordan den har blitt tolket. Punkt 3.7 sier nemlig at pressen har som plikt å gjengi «meningsinnholdet» til intervjuobjektene, og at direkte sitater skal gjengis presist. For å tydeliggjøre forskjellen på direkte og indirekte sitater, forslår utvalget å ta inn følgende tillegg (forslaget til endring er uthevet): «Pressen har plikt i å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjekter i indirekte sitater. Direkte sitater skal gjengis presist».

- Noen tror de har stor frihet til å omformulere og bruke andre ord på en slik måte at det som er publisert er et ganske godt stykke unna det som ble sagt. Det vi foreslår er egentlig bare å spisse litt på formuleringen. Hvis man gjengir folk direkte, skal det være ordrett. Man kan ta vekk halve setninger, hjelpeord og støtteord, men man kan ikke skrive om setningene, sier Omdal.

Utvalget argumenterer ikke for en såkalt angloamerikansk praksis der man ikke endrer sitater overhodet, heller ikke for å korrigere grammatiske feil. Men de mener at alt som fremstår som et muntlig sitat, må være uttalt muntlig, og alt i sitatet må være kildens egne ord.

- Vi skal ha tradisjonelle norske regler, men praksisen må strammes inn betydelig hos mange, sier Omdal.

Kritiske til metoo-dekningen
Kildeutvalget består foruten Sven Egil Omdal også av Eva Sannum, Anki Gerhardsen og Simen Sætre. De har intervjuet en rekke redaktører og journalister som også er kritiske til hvordan anonyme kilder ble brukt i den norske #metoo-dekningen.

«Mediene gjorde metoo så viktig at man opphevet de journalistiske refleksene og den journalistiske tyngdekraften», er redaktør Skjalg Fjellheim sitert på i rapporten.

Utvalget skriver i rapporten at de er enige i at arbeidet med #metoo-saker basert på anonyme kilder tidvis har lidd under en for lav faglig standard. De foreslår følgende tillegg til punkt 3.1 (forslaget er uthevet): «Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson. Personkarakteristikker og udokumenterbare påstander bør ikke fremsettes anonymt».

- Selv om de fleste redaktører sier at de har som prinsipp at man ikke skal fremsette personkarakteristikk og udokumenterbare påstander anonymt, så skjer det. Det er den mest problematiske siden ved bruken av anonyme kilder. Det er den typen påstander som folk faktisk ikke kan forsvare seg mot, sier Omdal til Kampanje.

- Individualisert presseetikk
Sven Egil Omdal mener utvalgets viktigste funn at vi har fått «en helt individualisert presseetikk i Norge, hvor hver enkelt journalist i praksis setter egen standard på sentrale områder av presseetikken».

- Det gir en uforutsigbarhet for kildene som ikke er bra, sier han.

Han mener det er blitt helt vanlig at redaktører ikke vet hvordan journalistene deres praktiserer vesentlige deler av yrket.

- Vi spurte redaktører om de visste hvordan medarbeidere utøver sitatrett og hvorvidt de dokumenterer intervjuene, og det var det mange redaktører som ikke visste.

Vil ha bred debatt
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Elin Floberghagen, er ikke overrasket over funnet.

- Nei, jeg er egentlig ikke det. Det har blitt tydelig for meg i debatten som har vært at praksisen for sitering og det å gjøre premissene klare, er veldig variabelt, også innenfor den enkelte redaksjonen, sier hun til Kampanje.

- Betyr det at Vær Varsom-plakaten er for utydelig?

- Jeg vil ikke forskuttere den debatten, men jeg mener utvalget peker på et vesentlig område som vi må drøfte videre.

Nå inviterer hun til en bred debatt i bransjen om Kildeutvalgets funn og forslag.

- Kildeutvalget har gjort et grundig arbeid i å belyse mange sider ved medienes kildehåndtering. Dette er en stor rapport og vi kommer til å oppfordre til en veldig bred debatt i bransjen om rapporten og dens anbefalinger før vi tar stilling til eventuelle endringer i Vær Varsom-plakaten.

- Hva synes du om forslagene?

- Jeg vil ikke kommentere dem konkret ennå. Jeg ønsker å høre debatten. Så vil styret i Presseforbundet selvfølgelig få rapporten til behandling. Det vil skje 29. november.

- Kan forslagene bankes gjennom da?

- Nei, det tror jeg nok ikke. Men dersom styret mener det er grunnlag for det, settes det i gang en revisjonsprosess der man vil høre fra alle medlemmene i Presseforbundet.