Tirsdag denne uken preget ambulansekapringen på Torshov i Oslo norske avisoverskrifter. Mediene har siden gått ut med en rekke opplysninger om mannen som er siktet for å stå bak kapringen: signalement, alder og at mannen er en «kjenning» av politiet. VG skriver at 32-åringen som er siktet er straffedømt et tosifret antall ganger. 

Ingen norske medier, med unntak av det kontroversielle nettstedet Resett, har imidlertid identifisert den siktede. I saken der vedkommende identifiseres med både bilde og fullt navn, skriver redaksjonssjef Lars Akerhaug blant annet at «[Den siktedes etternavn] delte også i vår en kronikk fra Erik Watland i Medier24 med sterk kritikk av Resett».

I den omtalte kronikken skriver Watland at «de politiske aktivistene i Resett ikke er journalister, men de har alt å tjene på å late som».

Akerhaug skriver videre at «ambulansekapreren har også videreformidlet en tweet med kritikk av USAs president Donald Trump». 

- Har det at den siktede har uttrykt seg kritisk om Resett noe å si for at dere valgte å identifisere den siktede? 

- Nei. Når avgjørelsen om å identifisere var tatt, var det verdt å nevne, sier Lars Akerhaug til Kampanje. 

- De etablerte norske mediene – som dere ofte henviser til som MSM – har ikke identifisert den antatte gjerningsmannen. Hvorfor er Resett det eneste mediet som har gjort dette?

- I denne saken er jeg litt overrasket over at andre medier ikke har identifisert den siktede. Det er mulig de ikke har gjort det fordi Resett har gjort det, men det blir bare spekulasjon fra min side. Som jeg skriver på Resetts nettsider, så er det gode grunner til å identifisere den siktede, sier Akerhaug og understreker: 

- Dette er er en avgjørelse vi har tatt, og som vi står ved uavhengig av hva andre medier mener. 

- Hvorfor har dere valgt å identifisere den antatte gjerningspersonen? 

- I korte trekk, så handler det om at mannen er siktet for en alvorlig og dramatisk hendelse – som uavhengig av motiv  var egnet til å skape alvorlig frykt. Tirsdagens hendelser er den mest alvorlige kriminalhendelsen i hovedstaden siden 22. juli. 

- Norske medier kan ha blitt mer forsiktige
- Det kommer frem på nettsidene deres at den siktedes advokat ikke ønsket at vedkommende skulle identifiseres av Resett. Advokaten oppga blant annet at mannen ikke er en maktperson som grunn. Tok dere dette i betrakning? 

- Absolutt. Vi ønsket å snakke med advokaten i forkant av publisering. Så måtte vi gjøre en vurdering, og grunnene advokaten oppga for å ikke idenifisere var ikke tungtveiende nok. 

- Resett har flere ganger «gått lenger» enn de etablerte mediene, med tanke på identifisering eller omtale av hendelser.  Er det et mål for Resett å dytte de etiske eller redaksjonelle grensene – og å gå lenger enn de etablerte mediene?

- Det er ikke noe mål å gå lenger. Det er ikke noe mål å tøye strikken. Vi holder oss innenfor det rommet Vær Varsom-plakaten gir. Det er mulig at norske medier har blitt mer forsiktige det siste året, men det er bare spekulasjoner fra min side. Når det er snakk om alvorlige kriminalhendelser, så mener jeg at det er gode grunner til at offentligheten får vite hvem de er.

- Hva slags reaksjoner har dere fått fra Resetts lesere, ut i fra kommentarfeltet ser det ganske positivt ut? 

- Jeg har ikke brukt så alt for mye tid på det, men ser at vi i hovedsak har fått positive kommentarer, men også noen negative - slik som forventet. 

- Ikke vurdert identifisering opp mot søknad
- Jeg kan ikke, og driver ikke med behandlinger av søknader til redaktørforeningen i offentligheten, men selvfølgelig følger vi litt med på det som skjer på Resett, med tanke på søknadene som nå ligger inne, sier Arne Jensen, generalsekretær i NR (Norsk Redaktørforening). 

Resett-redaktør Helge Lurås sin søknad om medlemskap i NR skal behandles 6. november. I fjor ble søknaden hans avvist, men Lurås uttalte at han «oppfatter at redaktørforeningen har holdt døren på gløtt», etter at Kampanje gjorde ham oppmerksom på at Redaktørforeningen hadde lenket til Resett via sin forside, under fanen «Redaktørnyheter fra Retriever».

Om fjorårets avslag så Lurås da blant annet: 

Det var ikke noe bastant nei eller et evig avslag. Jeg opplever for så vidt at vi har hatt en god dialog med redaktørforeningen, og at vi har et godt forhold.

Da Norsk Redaktørforening avviste Lurås i fjor høst, ble blant annet «gjentatte klare brudd på Vær Varsom-plakaten», også i kommentarfeltet, oppgitt som avslagsgrunn. I tillegg trakk styrelederen i redaktørforeningen, Harald Stanghelle, frem «tilbudet om formidling av et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt» og «oppfordring til boikott av andre medier» som grunner for avslaget. 

- Vi har ikke vurdert identifiseringen opp mot hvordan det eventuelt slår ut på søknadene til Norsk Redaktørforening, skriver Helge Lurås i en SMS til Kampanje.

Shurika Hansen, redaktør for Resetts søsternettsted Xtra, har ifølge Journalisten truet med søksmål mot dem som har gjort annonsører oppmerksomme på at annonsene deres vises på Xtras nettsider. 

Ifølge Journalisten skal Hansen ha twitret følgende: «Prøv deg på mine annonser, og jeg saksøker dritten ut av deg. Dette til advarsel. Advokaten er også ansatt. Jeg er redaktør i Xstra.no, og du rører ikke mine ting» (avsluttet med en blunkende emoji).

Også Hansens søknad skal vurderes 6. november. Helge Lurås er oppgitt som ansvarlig redaktør for Xstra. 

Les også: Google stenger Resett.no ute - alle annnonser forsvinner