39 prosent av frilansjournalistene som har deltatt i Frilandsundersøkelsen 2019, svarer at de også jobber med informasjon, kommunikasjon og content marketing.
- Tallene viser at redaksjonenes manglende betalingvilje gir utfordringer for den enkelte frilanser. Dette handler om økonomi, og mange frilansere tvinges til å jobbe i «begge bransjer» fordi få redaksjoner følger de gjeldende frilanssatsene, sier førsteamanuensis Birgit Røe Mathisen fra Nord universitet, som står bak den ferske undersøkelsen sammen med førstelektor Anders Graver Knudsen fra Oslomet.
Frilansjournalist, teaterkritiker og mediekritiker i Aftenposten, Anki Gerhardsen, mener antallet frilansjournalister som jobber i «begge bransjer» er svært overraskende og bekymringsvekkende.
- Jeg forstår at folk sliter med å få endene til å møtes, men dette er en rolleblanding som er helt umulig. Jeg lurer på om redaktørene som kjøper artikler fra disse frilanserne er oppmerksom på situasjonen. Dersom de er det, er bransjen nødt til å rydde opp. Så lenge dette pågår har også publikum krav på å få vite om denne type rolleblandingen i form av tydelig merking.
Gerhardsen har tidligere uttalt seg svært kritisk til at mange journalister forlater journalistikken til fordel for PR-bransjen. Å ha en fot i hver bransje samtidig, mener hun er langt mer problematisk.
- Jeg er redd for hva dette betyr for lesernes tillit til mediene. Det står i Vær Varsom Plakaten at journalister må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet, men hvis disse tallene stemmer er det jo nå åpenbart at publikum ikke kan ta for gitt at journalistene er frie og uavhengig, sier hun.
Hun mener journalister som i tillegg jobber med PR og kommunikasjon, heller burde finne seg en annen tilleggsjobb:
- Jeg vil anta at de fleste journalister ønsker å holde stien sin ren, uten å måtte inngå kompromiss. En slik praksis kan rett og slett ikke forsvares.
Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid
Forskerne mener flere frilansjournalister trolig hadde holdt seg unna PR, informasjon- og kommunikasjonsarbeid, dersom avisredaksjonene hadde betalt frilansjournalistene sine bedre.
Over halvparten av de nærmere 500 respondentene som har deltatt i undersøkelsen oppgir at de tjener under under 250.000 kroner i året som frilanser. Dette gjelder også de som har andre inntekter ved siden av.
Ser en på dem som kun livnærer seg på frilansarbeid, oppgir en av fem at de tjener under 250 000 i året. Til sammenligning ligger bransjelønnen for journalister på 620.671.
Frilansjournalist Kyrre Lien sier han kjenner på rolleblandingen, men løser det ved å være åpen om egne kunder: - Jeg ser på meg selv som et bittelite mediehus, og på lik linje med Dagbladet, har jeg en kommersiell og en redaksjonell avdeling, sier han.
- Nødt til å spe på lønna
Kyrre Lien, frilansjournalist og styremedlem i NJ Frilans, er enig med forskerne i at høyere frilanslønninger trolig hadde ført til at færre følte seg tvunget til å ha «en fot i hver bransje». Lien har tidligere kritisert norske medier for å med drive sosial dumping, og har selv måttet ta på seg PR-oppdrag.
- Fordi honorarene innenfor redaksjonelt arbeid ofte er såpass lave, så ser mange seg nødt til å spe på med kommersielle jobber for å få en lønn det går an å leve av. Jeg kunne ikke drevet med dyptgående journalistikk, dersom jeg ikke også jobbet for noen utvalgte organisasjoner og bedrifter ved siden av, skriver Lien til Kampanje.
Lien medgir at denne typen rolleblanding kan være «høyst problematisk».
- Spesielt knyttet til habilitet. Jeg tror mange kjenner på å stå i denne spagaten ofte. Jeg løser det ved å være veldig åpen om hvilke kunder jeg jobber for, og ikke påta meg jobber for kunder som kan utløse habilitetsspørsmål opp mot redaksjonelle jobber. Jeg ser på meg selv som et bittelite mediehus, og på lik linje med Dagbladet, har jeg en kommersiell og en redaksjonell avdeling.
- Jeg skulle naturligvis ønske at jeg kunne jobbe kun redaksjonelt, men slik honorarene er i dag, lar ikke det seg gjøre.
Mindre trivsel blant de i «begge bransjer»
«PR-arbeid betales bedre og gir en mer sikker jobbsituasjon enn frilansjournalistikk. Like fullt ser frilansere som jobber innafor PR ut til å være mindre tilfredse med arbeidssituasjonen enn andre, og de føler seg mer stresset på arbeid», skriver de to forskerne bak undersøkelsen.
- Blant journalister omtales journalister som går over til PR-bransjen ofte som noen som har gått over til «The Dark Side». Gjelder dette også frilansjournalister som kombinerer arbeid innenfor bransjene?
- Ja. Vi ser jo også disse journalistene er mindre tilfredse med arbeidssituasjonen og mer stresset på arbeid, noe vi tror kan skyldes den etiske balansegangen disse journalistene er nødt til å gå. Stresset de kjenner på, kan skyldes at de kjenner på at rolleblandingen er problematisk. Samtidig er det nok også frilansere som finner informasjons-oppdrag både interessante og givende, sier Mathisen.
Hvor problematisk rolleblandingen er, mener forskerne er avhengig av konteksten.
- Men det er klart denne rolleblandingen kan være problematisk. I kvalitative undersøkelser i andre land har journalister som jobber innenfor begge bransjer svart at de må være tydelige på å skille rollene, og tydelige på når de har på seg hvilken hatt, sier hun.
Anki Gerhardsen mener mistrivselen blant dem med dobbeltrolle trolig kan tilskrives at «skvisen gjør dem ubekvemme» – ettersom de som kun jobber som journalister, «vet at de må følge klare etiske krav og retningslinjer, slik de står beskrevet i Vær Varsom-plakaten».
- Det de driver med er problematisk, også fordi de setter omdømmet til hele frilansfeltet i fare.
Kommentér