Onsdag forrige uken lanserte førsteamanuensis i kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania, Bente Kalsnes, boken «Falske nyheter». 

Som tittelen indikerer, tar Kalsnes et dypdykk i falske nyheter, et fenomen som nærmest har hatt en renessanse de siste årene. Særlig tydelig ble dette under valgkampen i USA i 2016, da Russland aktivt skal ha forsøkt å påvirke valget ved å spre feilinformasjon og propaganda. Det var også bakgrunnen for at Kalsnes fattet interesse for emnet. 

Hun mener falske nyheter på lengre sikt er en trussel mot demokratiet. 

- Når det blir vanskeligere å skille mellom hva slags informasjon vi kan stole på eller ikke, har vi et alvorlig problem. Desinformasjon forkledd som nyheter en en trussel mot vår evne til å ta velinformerte beslutninger og på lengre sikt for demokratiet, skriver hun i boken. 

Kalsnes er derimot ikke bekymret for høstens norske valgkamp. 

- Jeg tror ikke det vil bli et stort problem under den norske valgkampen i 2019, men man skal være oppmerksom og kritisk uansett. Man må være oppmerksom på hvor infoen kommer fra, hva slags nettsted har publisert dette og hvem kildene er, sier hun til Kampanje. 

- Ser rykter som sprer seg på Facebook
Kalsnes forteller likevel at vi ser tilfeller av falske nyheter også i Norge.

- Det vi ser mest av er rykter som sprer seg i Facebook-grupper eller sider, sier hun og påpeker at det er en grunn til at flere aviser har inngått et felles spleiselag for å faktasjekke det offentlige ordskiftet. 

I 2017 dukket nemlig medienettstedet Faktisk.no opp. De arbeider for å avdekke feil og misvisende informasjon i det offentlige ordskiftet. 

Kalsnes fremholder likevel at situasjonen i Norge ikke er så alvorlig som det man kan se i enkelte land. 

- Vi ser ofte mot USA og tenker at dette skjer snart i Norge. Det er ikke automatisk slik. I Norge har vi Vær Varsom-plakaten, som er en veldig viktig retningslinje for hvordan journalister arbeider, som igjen gjør at man kan unngå en del av problemene man har sett i land med svakere medieetikk. Så er det også sånn at vi har et annet politisk system med mindre grad av polarisering. Det vi ser i USA er at polariseringen og de partiske mediene gjør at man får mer falske nyheter, sier hun. 

- Hva er trenden nå - blir det mer «fake news»?

- Det er vanskelig å si noe om, men det jeg kan si ganske sikkert er at det blir vanskeligere å avdekke. Metodene blir mer sofistikerte, særlig med tanke på lyd og video. Det som derimot er et større problem i dag er at det blir spredt bilder eller videor fra en annen kontekst, for eksempel i «breaking news»-hendelser eller demonstrasjoner. Det får ofte mye oppmerksomhet og mange blir opprørte av det. 

- Det mest twitrede begrepet fra Trump
Med framveksten av store sosiale plattformer som Facebook og Twitter har det blitt enklere for både privatpersoner, politikere og medienettsteder å spre informasjon og kommunisere raskt til mange mennesker. Plattformer som Youtube brukes også aktivt til å dele informasjon og misinformasjon. 

Eksempelvis utførte forskeren Joachim Allgaier, ved RWTH Aachen University i Tyskland, en studie hvor han analyserte innholdet i 200 Youtube-filmer tilknyttet klimaendringer og fant at majoriteten av filmene (107) enten benektet at klimaendringer ble forårsaket av mennesker, eller hevdet at klimaendringene var en konspirasjon.

- Løgner, desinformasjon og propaganda har vi hatt i lang tid. Det nye er måten det blir produsert, spredd og konsumert på, sier Kalsnes. 

En av de som for alvor har brukt sosiale medier til å fremme egne budskap og ta i bruk begrepet falske nyheter, er Donald Trump, USAs sittende president. 

- Han har absolutt bidratt til bruken av begrepet «fake news». Sist gang jeg sjekket så var det det mest twitrede begrepet fra Trump. Han bruker det bevisst for å svekke mediene, særlig når de skriver kritisk om ham. Det inspirerer også andre politiske ledere som gjør det samme. Vi ser at det er flere autoritære ledere som beskylder medier for å lage falske nyheter når de misliker det som står. 

- Det er for øvrig en strategi autoritære ledere har brukt tidligere også. Det er veldig lett å begrense ytringsfriheten på den måten, og det er veldig probleamtisk, legger hun til.