Skuespillere, regissører og skribenter er i harnisk over de foreslåtte nedskjæringene i Norsk filminstitutt (NFI). Nedskjæringene er omtalt av Dagsavisen som kritiske for «de mest sårbare delene av norsk filmbransje». Dagsavisen omtaler kuttene som en konsekvens av ABE-reformen som pålegger statlige institusjoner å spare inn 0,5 prosent årlig i driftsutgifter. Forslagene involverer å kutte formidlingstilskudd til utgivelser og å omstrukturere dagens manusordning, melder bransjemagasinet Rushprint.
Fjernes tilskudd til utgivelser kan det ha fatale konsekvenser for det nettbaserte filmmagasinet Montages som har mottatt 380.000 i driftsstøtte for 2019. Montages, en samlingsplass for norsk film, feiret nylig et 10-årsjubileum. Nå frykter Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen at feiringen egentlig var en gravøl for nettsiden. I et innlegg publisert på Montages skriver Kristiansen at kuttene i ytterste konsekvens vil føre til at hele nettmagasinet må avvikles.
«Underskogen i norsk filmkultur står i brann. Vil Kulturdepartementet forstå hvorfor de er nødt til å slukke den?» spør Kristiansen.
Film- og Tv-Norge har engasjert seg for å redde nettmagasinet og forhindre de foreslåtte nedskjæringene. En underskriftskampanje kalt «Vi ber Norsk filminstitutt om å revurdere sine forslag til nedskjæringer» på Opprop.net har i skrivende stund blitt signert av 545 personer, deriblant skuespillerne Espen Klouman Høiner og Anders Danielsen Lie.
Erik Richter Strand, regissøren av den populære NRK-serien Valkyrien, er en av dem som har skrevet under.
- Montages er utrolig viktig for diskursen og samtalen om norsk film i offentligheten. Før Montages hadde vi ikke noe etablert sted for en dyptgående samtale om filmkunst og film generelt, sier Strand til Kampanje.
Filmregissøren mener kvaliteten på samtalen om norsk film vil synke drastisk om Montages forsvinner.
- Det vil være en tragedie for norsk film hvis Montages forsvinner. Det kan ikke skje. De er der ikke for å tjene penger. De er skolerte entusiaster som gjør dette fordi de elsker det, ikke for å tjene penger på det. Det er utrolig viktig at NFI ser at de får mye mer gratis tilbake, enn det de bidrar med økonomisk. Det er en bytteordning NFI bør innse verdien av, sier Strand.
Han er også kritisk til kuttet i manusordningen til NFI, som han mener vil være «ødeleggende for bransjens grunnmur».
- Det mener jeg er fryktelig risikabelt. Ordningen er spesielt viktig for de ikke-kommersielle delene av norsk filmproduksjon. Hvis vi kutter i muligheten til å utvikle den frie kunstneriske filmen som i utgangspunktet ikke motivert av kommersiell suksess, for eksempel filmer som Joachim Trier og Eskil Vogt lager som når utenfor Norges grenser, så vil denne typen filmer kunne lide under dette.
Styret i Norske Filmregissører mener som Strand at kuttene vil svekke norsk film sine sjanser internasjonalt. I et innlegg publisert på Rushprint kalles de foreslåtte kuttene «et svik mot bransjen».
«Hodejegerne»-manusforfatter Lars Gudmestad har også signert oppropet.
- Er det kritisk om Montages legges ned?
- Helt katastrofe. Det er det beste seriøse stedet for filmkritikk i Norge, og er viktig også for oss som lager film. Fjerner man støtten til Montages er man med på å undergrave oppfatningen av film som kunstart. At det bare er underholdning. Det er en farlig utvikling som på sikt kan føre til en fordumming av bransjen og dårligere filmer. Det er også snakk om veldig lite penger i den store sammenhengen, og det gjør det bare enda mer uforståelig, sier Gudmestad til Kampanje.
Kampanje har vært i kontakt med NFI-direktør Sindre Guldvog som har følgende å si om saken:
- NFI forvalter cirka 670 millioner kr til den norske filmbransjen. Det skal vi også gjøre etter endringene. Det blir altså ingen reduksjoner i midlene til filmbransjen. Vi håndterer 64 tilskuddsordninger og vurderer endringer i 3-4 av disse, blant annet for å effektivisere saksbehandlingen. Vi er fortsatt i prosess og kan pr dags dato ikke presentere hvordan det hele vil se ut når vi er ferdige. Norge har ett av verdens beste tilskuddssystemer for film og det vil vi også fortsatt ha i framtiden, skriver Guldvog i en tekstmelding.
Kommentér