I Sverige forsøker nå flere medieaktører å unngå ordet kildekritikk til fordel for ordet kildetillit. Bakgrunnen er de økende angrepene på kvalitetsmedier og andre troverdige kilder. I den nyeste episoden av Tinius Talks forklarer Anette Novak og Anders Thoresson hvorfor kildekritikk er mer komplekst nå enn før.

- Kildekritikk begynner å bli et problem. Det pågår en informasjonskrig i dag og i den krigen blir kritikk mot alt og alle brukt som våpen for å forvirre, sier Anette Novak, direktör for Statens medieråd i Sverige.

- Da er det mer interessant å snakke om hva som er troverdig og hva man kan stole på. Det handler om ikke å gå i fellen hvor man tror at det ikke finnes noen man kan stole på overhodet, sier Novak.

Panelet er likevel enige i at selv om man «kildetillit» bør få økt fokus, er likevel kildekritikk ikke et ord man trenger å legge dødt.

- Før var kildekritikk et begrep i journalistikkutdanningen. I dag er det er hverdagsverktøy. Barna jeg har rundt meg må for eksempel være kildekritiske ovenfor egne venner og klassekamerater på Facebook, sier Anders Thoresson, som jobber som frilansjournalist, forfatter og foreleser i Sverige.

- Mer komplekst i dag
Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, lurer på hvilke tegn man skal se etter for å vurdere om en opplysning en sann eller om noe er trygt å sende videre.

- Det handler om hvor informasjonen kommer fra. Er det på Twitter kan man sjekke når kontoen ble opprettet, hvor mange følgere kontoen har, hvor aktiv den er og hva de har tvitret om tidligere. På en webside kan man sjekke domenenavnet, når det er registrert og av hvem, sier Thoresson.

- Noe handler om avsender; hvilken konto eller organisasjon opplysningen kom fra, og noe handler om innhold; hvilken tonalitet budskapet har og hvilke nyanser eller mangler på nyanser som ligger til grunn. Det er mer komplekst å konkretisere kildekritikk i dag, sier Novak.

- Medietempoet er et problem
Fordi kildekritikk er vanskeligere i et kompleks informasjonssamfunn, mener panelet at også journalister bør avvente før de publiserer informasjon fra ulike kilder.

- Det er et problem at medietempoet er så høyt. Man må tørre å være kald, og finne frem en tredje kilde før man publiserer noe for å være sikker. Man bør også åpne opp om den redaksjonelle prosessen for å vise hvilke vurderinger et mediehus gjør, kontra andre publiseringsplattformer, mener Thoresson.

- Jeg vil slå et slag for det rasjonelle som en motkraft til det følelsesstyrte. Vi ser absolutt at journalister kan bli mer følelsesstyrt og miste fokus når man står i et mediedrev. Man kan ikke la følelser gå på bekostning av arbeidsmetodikk, sier Anette Novak.

I podkasten nevner Novak flere eksempler på at informasjon videreført fra journalister ikke har vært riktige. I noen få tilfeller mener panelet likevel at det kan være fornuftig at informasjon spres hurtig, selvom den kan være feil.

- Et annet eksempel er terrorangrepet på Drottninggatan i Stockholm, der noen medier publiserte opplysninger om skuddveksling ved Fridhemsplan. Opplysningene viste seg å være feil selv om politiet var kilden, og mediene fikk kritikk. Men jeg forsvarer dem. Hva om man befant seg i motsatt tilfelle og det ble avfyrt skudd og personer døde, spør Novak.