Nettavisen kan i dag, i samarbeid med flere andre Amedia-aviser, fortelle en helt annen Tolga-historie enn den som ble fortalt til hele Norge i fjor høst. Vår historie handler om gode hjelpere som fikk dårlige råd, og trådte feil i et velment forsøk på å hjelpe en søskenflokk i en fortvilt situasjon.

Mistanken om at ikke alt var som det skulle være i de prisbelønte VG-reportasjene ble vekket rett før den årlige SKUP-konferansen i april. Da kunne lokalavisen Arbeidets Rett på Røros (nabokommunen til Tolga) publisere nyheten om at moren til de tre Holøyen-brødrene var pågrepet, siktet for vold i nære relasjoner.

Nyheten ble sitert av NTB og en rekke aviser landet rundt. Men ikke i VG.

Lokalavisa hadde merket presset fra lokalsamfunnet lenge. Mange i hjelpeapparatet og nærmiljøet kjente godt til familien, og hevdet at VG ikke fortalte hele historien. De mente at politiaksjonen og siktelsen mot moren bekreftet det de hadde hatt mistanke om lenge. Historiene om forholdene hjemme hos mor var mange.

Men hva kunne en liten lokalavis stille opp med mot Norges største avis? I en historie der hele Norge var samstemte i sin fordømmelse av den lille kommunen?

Og der selveste statsminister Erna Solberg allerede hadde forlangt, og fått, en uforbeholden unnskyldning fra Tolgas ordfører?

Mandag 6. mai møttes derfor ni journalister og redaksjonelle ledere fra Arbeidets Rett, Østlendingen, Romerikes Blad og Nettavisen i redaksjonslokalene på Røros. I noen intensive dager la vi et et løp for å ettergå hele den «offisielle» historien om Holøyen-brødrene:

Hva var egentlig bakgrunnen for forsøket på å umyndiggjøre de tre brødrene? Var det riktig at brødrene nå ble fratatt friheten og råderetten over egen økonomi? Og var det riktig at Tolga kommune hadde gjort det i vinnings hensikt for å skaffe penger fra staten til en slunken kommunekasse?

I over en måned har vi snakket med et tyvetalls kilder. Det dreier seg om folk i politi og barnevern, skole- og arbeidsplasser, nåværende og tidligere verger, og andre med kjennskap til familien. Vi har snakket med beslutningstakere hos Fylkesmannen og i kommunen. Og medisinsk sakkyndige.

Vår konklusjon kan sammenfattes i to setninger:

VG har gjort en god innsats for å samle inn data om diagnostiseringen av psykisk utviklingshemmede i Norge.

Men i hovedhistorien om de tre brødrene fra Tolga er det utelatt så mye at den rett og slett ikke er riktig.

I Dokument Tolga vil du få lese om hva som var det egentlige motivet for å ville opprette verge for de tre brødrene, og om hjelpeapparatets mistanke om at de ble utnyttet økonomisk.

Du får lese om politianmeldelsen fra Helsetilsynet etter granskingen, og hva som er kommet fram om forholdene de tre brødrene levde under - som til slutt førte til siktelsen mot mor.

Og du får vite at mistanken mot moren er utvidet etter at politiets etterforskning startet, og at hun av Nord-Østerdal tingrett er ilagt besøksforbud både mot en av sønnene - og en tidligere ikke omtalt søster.

Alt dette blir benektet av mor, og i dokumentet får du også lese at hun gjennom sin forsvarer avviser alle beskyldninger hun er siktet eller mistenkt for.

Arbeidet med Dokument Tolga har vært omfattende og vanskelig. Mange av våre kilder er bundet av taushetsplikt, og har derfor vært nøye med hva de kunne fortelle. Samtidig har det for mange vært et moralsk imperativ å få fram hva som faktisk skjedde.

Derfor er noen av opplysningene i Dokument Tolga ikke belagt med åpne kilder. Med mange ulike kilder og innsyn i viktige dokumenter har det likevel mulig å presentere et forholdsvis komplett bilde av hva som egentlig skjedde på Tolga.

Denne kommentaren ble først publisert på Nettavisen og i Amedia-avisene som deltok i prosjektet og er gjengitt med tillatelse. Kampanje har søkt VG for kommentarer.