Podkasten Tinius Talks presenteres på Kampanje.com etter avtale mellom Stiftelsen Tinius og Kampanje og uten noen form for økonomiske bindinger.

Thomas Mattsson, sjefredaktør i Expressen, er uenig i kritikken om berøringsangst for visse tema i svensk journalistikk, og synes det er forunderlig at bransjekollegaer fra Norge og Danmark tyr til denne retorikken.

- Denne kritikken kommer ofte fra svenske, innvandringskritiske nettsider. Med rykter og halvsannheter forsøker de å påstå at svenske medier er en del av en elite som promoterer et kulturelt drømmesamfunn, og at vi derfor ikke vil rapportere om virkeligheten, forteller Thomas Mattsson, sjefredaktør i Expressen.

Det kommer frem i en ny episode av medie-podkasten fra Stiftelsen Tinius, «Tinius Talks».

- Vi møter altså den retorikken hele tiden, men det er overaskende at kvalitetsmedier i Danmark og Norge iblant på kultursider og ledersider bruker samme retorikk. Det forstyrrer vårt bilde av de danske og norske mediene, legger han til.

Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius spør panelet hvorfor de tror nordmenn har fått denne oppfatningen om svenske journalister.

- Jeg synes det er interessant at denne diskusjonen i det hele tatt finnes. Kanskje inntrykket kommer av at vi har ulik innvandringspolitikk, og at Sverige fikk innvandringskritiske partier i Riksdagen senere enn i Danmark og Norge, sier Thomas Mattsson, sjefredaktør i Expressen.

- Jeg tror dette er del av en retorikk mot mediene. Berøringsangst er en kraftig påstand. Vi har, ikke minst de siste årene, rapportert mye om migrasjon og integrasjon, sier Anna Careborg, fungerende sjefredaktør i Svenska Dagbladet som også er gjest i podkasten.

Løken Stavrum referer senere i podcasten til at Norge er kåret til det landet med størst pressefrihet i verden i 2019, mens Sverige kommer på tredjeplass. Panelet mener det henger sammen med et økende hatet mot journalister i Sverige.

- Svenska Dagbladet er en del av Schibsted og det føles trygt i denne sammenhengen. Vi bruker mye ressurser på sikkerhet, som vi gjerne skulle brukt på journalistikk, sier Anna Careborg.

- Det er lettere å håndtere hatet i store redaksjoner. For mindre ressurssterke redaksjoner er det et stort problem hvis journalister ikke kan dekke en sak fordi redaksjonen ikke kan garantere for sikkerheten, legger hun til.

De har begge opplevd truende adferd mot journalister.

- Jeg har sett mitt ansikt på plakater med påskriften «folkförrädare» eller at det står at jeg skal skytes eller henges. Det har dessverre blitt en del av hverdagen til svenske journalister. Ikke alle så klart, men for alt for mange, sier Thomas Mattsson.

- Redsel er en kraft som må man ta på alvor. Jeg må, som øverste ansvarlig, være sikker på at journalister og fotografer som jeg sender ut på oppdrag er trygge. Enn så lenge påvirker ikke dette hva vi rapporterer om, men på lang sikt finnes det en risiko for at det suksessivt endrer seg, sier Anna Careborg.

Thomas Mattsson i Expressen mener de svenske myndighetene gjør lite for å forsterke forholdene for fri journalistikk.

- Pressefriheten er ganske sterk i Sverige, men vi har i løpet av de seneste årene gang på gang vært vitne til at Riksdagen har innført lover som gjør det vanskeligere å utføre journalistikk, for eksempel ved å stenge tilgangen til enkelte registre, sier han.

Spill av episoden og hør mer om det svenske medielandskapet her.Tinius-stiftelsen har også spilt inn en podkast med Rana Ayyub som nylig gjestet mediekonferansen «Power of Journalism». I episoden forteller hun historien om journalistikken hun har publisert, konsekvensene og de globale reaksjonene. Ayyub er indisk journalist og har etter avsløringer om tette bånd mellom politiet og politikerne i delstaten Gujarat i India blitt utsatt for enorme trusler og koordinerte hatkampanjer.