I dag ble det kjent at Se og Hør-grunnlegger og tidligere redaktør Knut Haavik sovnet inn i Spania i en alder av 75 år. Tidligere sjefredaktør og mangeårig kollega og venn, Odd Johan Nelvik, forteller at han vil bli savnet av både lesere og kollegaer.

- Han var en impulsiv kar og hadde en lederstil som av og til kunne overraske litt. Det hendte at folk ble fast ansatt på firmafest, sier Nelvik og humrer.

Han jobbet tett på Haavik i en årrekke, og var med fra starten da Haavik forlot VG for å grunnlegge den norske versjonen av Se og Hør i 1978. Nelvik beskriver Haavik som en snill og trofast venn som vernet om sine medarbeidere, og som var glad i en god spøk. Og, ikke minst, som en stor profil i Presse-Norge.

- Jeg kan vel trygt si at det er en av Norges største pressemenn i moderne tid som har gått bort, både fordi han var en stor nyhetsjournalist og nyhetsjeger i mange år, og fordi han brakte kjendisjournalistikken til landet da han startet Se og Hør i 1978, sier Nelvik til kampanje.

Han peker også på at Haavik var med på å bygge opp VG til å bli nyhetsledende på krim da han jobbet der på 70-tallet. Han var en del av det som da het utrykningsavdelingen, hvor politiradioen var et hyppig brukt verktøy for å finne frem til de gode sakene.

- Han er vel kanskje den største krimjournalisten Norge har hatt. De var en gjeng i VG som satt og lyttet på politiradioen og rykket ut på alt som skjedde. I den tiden var VG ledende på krimjournalistikk og drapssaker, og Knut har også dekket de mest kjente drapssakene i Norge. Han var av den gamle skolen som hadde nyhetsteft. Jeg stoler på nesen min, sa han, og den er stor.

- Ville vært et kjedelig land uten ham
Dagens sjefredaktør i Se og Hør, Ulf Andre Andersen, forteller at Knut Haavik har betydd alt for Se og Hør.

- Uten han hadde ikke vi vært her. Vi forvalter arven hans i dag, og det er med stor sorg at vi mottar budskapet, og våre tanker går til hans nærmeste familie. Norge ville vært et kjedelig land uten han.

- På hvilken måte da?

- Han har spredt glede og gjort mye galskap. Han har rett og slett satt sitt preg på Norge. Det å skrive om kjendiser var det Haavik som systematiserte, og det har alle andre norske redaksjoner og mediehus tatt etter.

Da Se og Hør feiret 40-årsjubileum i fjor høst, for øvrig siste gang Se og Hør-redaktørene var samlet, gav Haavik Andresen terningkast seks, og kalte ham for sin journalistiske tvilling.

Det gjør Andresen stolt.

- Vi har begge to alltid vært opptatt av de gode historiene. Haavik ble en god venn og en mentor, og han var alltid til stede om man trengte han, sier Se og Hør-redaktøren.

- «Mister Kjendis»
Tidligere Aller-topp gjennom mange år, Ellen Arnstad, synes det er forferdelig trist at Knut Haavik nå har gått bort. Hun jobbet sammen med Haavik i 15 år i Aller-systemet, og hadde også hans gamle stilling som sjefredaktør i Se og Hør i 4,5 år. I dag er Arnstad administrerende direktør for X Meeting Point Norway.

- I den moderne mediehistorien var Knut Haavik en gigant. Han var «Mister Kjendis» og skapte jo en helt ny journalistisk sjanger, som alle medier benytter i dag, sier Arnstad til Kampanje.

Og da er det blant annet innføringen av kjendis-nyheter i norske medier hun tenker på. Her var Haavik en «first mover».

- Men han var også den første som klassifiserte kjendisene i A, B og C-kategorier. I mange år levde Se & Hør først og fremst av A-kjendisene. Det var på den tiden der man samlet seg rundt tv-en, så på de samme programmene og snakket om disse dagen etter. Se & Hør var på mange måter et produkt av tv. Magasinet skrev om de store tv-kjendisene som samlet hele Norge, sier hun.


Tidligere kollega av Knut Haavik og nå administrerende direktør i X Meeting Point Norway, Ellen Arnstad.

Lanserte blad og fødte samme kveld
Arnstad vil også løfte frem at han både var nyskapende og hadde en innebygget teft det var få forunt å ha.

- Han brukte aldri en markedsundersøkelse! Han var også et tabloid-dyr, et nyhetsdyr og en person som alltid snakket i titler – ingen hadde en kjappere replikk enn Knut, så det var alltid en fest å være sammen med ham.

Ellen Arnstad trekker også frem at Haavik var en engasjert samfunnsdebattant det var vanskelig å være likegyldig til.

- Han snakket i store bokstaver og mente også i store bokstaver. Han var en genuin samfunnsdebattant med en tydelig røst. Ingen kunne forholde seg likegyldig til ham, forteller hun.

Hun forteller om den gangen Haavik tok henne under sine vinger.

- Han ga meg den store muligheten da jeg fikk ansvar for å lansere Henne i 1994. Knut så meg, trodde på meg og backet meg. Det var jo 25 millioner kroner i spill og jeg var høygravid og skulle føde to uker etter at bladet ble lansert. Jeg hadde kjent smertene hele dagen og etter et intervju med Østlandssendingen der jeg tidvis lå over bordet med smerter, ringte jeg Knut og sa at «det er ikke sikkert jeg kommer, for det kan være jeg føder nå». Han svarte at «jeg kan jo ikke lansere et kvinnemagasin alene», så det endte meg at vi gjorde det sammen. Samme kveld ble sønnen min født, forteller hun.

- Å være redaktør er en ensom rolle
Haavik var en brennende redaktør. Han pleide å si at han tok et ja for et ja og et nei for et kanskje.

- Han lærte meg at journalistikk skal berøre, overraske og engasjere. «Ikke glem det selv om du lager et glossy kvinnemagasin», sa han til meg. Han var en høvding for flokken sin. En elsket leder som alltid sto bak og støtte sine medarbeidere. 

En annen ting Arnstad trekker frem at hun har lært av Haavik, er at en redaktør ikke skal ha for mange venner.

- Han sa alltid at det å være redaktør er en ensom rolle. Man skal ha litt avstand. Og redaktøransvaret er et samfunnsansvar.