Podkasten Tinius Talks presenteres på Kampanje.com etter avtale mellom Stiftelsen Tinius og Kampanje og uten noen form for økonomiske bindinger.

I den nyeste episoden av Tinius Talks fra Stiftelsen Tinius stiller Kjersti Løken Stavrum spørsmål ved den etiske tilstanden for mediene i Norge og Sverige. I studio forklarer Ola Sigvardsson, presseombudsmann i Sverige og Elin Floberghagen, generalsekretær i Norsk Presseforbund, om hvorfor 2018 nærmest ble et rekordår for klager på mediene.

- Vi har 620 registrerte klager i 2018. Det er det høyeste noensinne. Grunnen er nok at vi har vært veldig synlige det siste året i forbindelse med håndteringen av #metoo-sakene. Blir vi synlige, så får vi flere klager, sier Ola Sigvardsson.

- Vi hadde det nest høyeste antallet klager i Norge. Men jeg tror ikke at antall klager er et tegn på at etikken i norske medier er dårlig eller blitt dårligere. Jeg tror det er et tegn på at ordningen er godt kjent, sier Elin Floberghagen.

Klage-økning etter #metoo-dekning
Dekningen av #metoo er en av årsakene til økningen i antall klager, forklarer panelet. Kjersti Løken Stavrum, CEO i Stiftelsen Tinius, spør om hvorfor #Metoo-dekningen gikk det så galt i Sverige og ikke i Norge?

- I starten var det slik som i Norge, men i oktober begynte Expressen som første avis å publisere store reportasjer om enkeltpersoner. Først kom Fredrik Virtanen, og så Martin Timell. Flere aviser fulgte etter, forteller Sigvardsson.

- Og det er sikkert mange grunner til det. For det første er cocktailen av kjendiser og sex veldig lokkende for mange. For det andre var det et sterkt press i sosiale medier om at de tradisjonelle mediene skulle navngi personer som var utpekt. Og for det tredje var #metoo en viktig sak som mange ville støtte, også journalister og redaktører, forklarer han.

Ola Sigvardsson mener det er synd at enkeltpersoner fikk fokus på bekostning av det strukturelle problemet. I Norge var tre medier klager inn i forbindelse med #metoo, men klagene handlet ikke om identifisering av enkeltpersoner.

- iTromsø, Harstad Tidene og Dagsavisen som ble felt på #metoo-dekningen handlet om at de ikke tok med kontradiksjonen fra den tidligere nestelederen i FpU. At han faktisk aviste påstandene tydelig fra starten av. Det skulle opplyst leserne om at her står det ord mot ord, som det gjorde i nesten alle disse sakene, sier Elin Floberghagen.

Brudd på kildebredde og opplysningskontroll
Panelet forklarer deretter hva slags type henvendelser som topper statistikken for klager. 

- En vanlig problemstilling er at avisen har valgt å anonymisere, men likevel gir så mange detaljer til identiteten at den enkelt kan avsløres. Vi ser også en trend der medier lar anonyme stemmer karakterisere maktpersoner, som den anklage ikke kan beskytte seg mot. F.eks. «hun er en løgner», «han er maktsyk» eller «hun går det ikke an å stole på», sier Ola Sigvardsson.

- Det vi så for 2018, som er helt nytt, er at punktet 3.2 har hatt en dobling i antall fellelser i PFU. 3.2 er kontroll av fakta, opplysningskontroll, kildebredde, sier Elin Floberghagen.

Løken Stavrum spør også om svenske medier har en større berøringsangst for vanskelige temaer, enn den norske pressen. Det er ikke Sigvardsson enig i.

- I hovedsak så velger man å beskytte identiteten til gjerningspersoner og deres etnisitet så lenge det ikke har en betydning for saken. Så fort det har en betydning skriver man det. Så det du beskriver det er nok snarere en oppfatning dere har i Norge, enn den faktiske situasjonen, sier han og legger til:

- Man vil ikke stigmatisere enkeltstående folkegrupper. Kriminalitet skal kobles til enkeltpersoner. Det er en del av rettssamfunnets grunnideer å ikke peke ut grupper.

- Avgrunn mellom den norske og den svenske oppfatningen
Elin Floberghagen mener likevel det er en forskjell mellom Norge og Sverige.  

- På et seminar i høst, Torgny Segerstedt-seminariet, var temaet det trange ytringsrommet. Det var en avgrunn mellom den norske og den svenske oppfatningen av ytringsrommet i de ulike landene. Det ble et veldig konfliktfylt seminar, forteller Elin Floberghagen.

- Men alternative medier i Norge vil jo mene akkurat det samme om norske medier, sier hun.

Hør episoden om de presseetiske dilemmaene i Norge og Sverige her.