På årets siste møte i Kringkastingsrådet diskuterte medlemmene NRKs nye ungdomsserie «17», som handler om norsk-somaliske Abdi som bor på Stovner i Oslo. Rådet hadde på forhånd mottatt et knippe klager – fem stykker – fra tv-seere som reagerer på språkbruken i serien. Klagene kom inn samme dag som Resett publiserte en kritisk artikkel om serien med tittelen «NRK sier det er vanlig blant innvandrerungdom å kalle nordmenn «horer» og «poteter»».

Klagerne reagerer spesielt på ordet «kæbe» - brukt om jenter - og «potet» - brukt om nordmenn.

«Gjennom hele serien så refererer hovedpersonene, som alle har innvandrerbakgrunn, til etniske nordmenn konsekvent som "poteter". Det nedsettende og rasistiske innholdet i dette utrykket er allment kjent og behøver ikke videre utdypning», skriver én av klagerne.

- Må være troverdige
Produsent Nora Ibrahim, som også er ny sjef for P3s tv-satsing, forsvarte språkbruken i serien.

- For å treffe publikummet vårt, måtte vi være troverdige helt ut til detaljene, sa hun til rådet.

Hun avviser at det ligger rasisme bak ordene.

- For eksempel bruker de ordet «kæbe» som betyr jente. Det ligger ikke noen annen betydning bak det. De kaller hverandre også for «neger» og «svarting» uten at de mener det rasistisk. Dette er en sjargong i et bestemt miljø som finnes i dag. Dette er en dramaserie, språket er regissert, men vi har ikke tatt standpunkt. Vi har speilet norsk virkelighet og språk som er en del av norsk ungdomsliv i 2018, sa hun til rådet.

- Utrolig bra
Og klagerne fikk ikke mye støtte i Kringkastingsrådet. Tvert imot tok gründer og varamedlem i Kringkastingsrådet Ida Aalen ordet for å hylle serien.

- Jeg er vokst opp på østkanten i Oslo og har sett serien og synes den er utrolig bra. Jeg synes det er trist om folk ser programmet på den måten, sa hun.

Hun er glad for at «17» speiler et miljø mange kan kjenne seg igjen i.

- Jeg gikk også på Hartvig Nissen, hvor «Skam» foregår, og det som jeg er overrasket over, er at serien fra Stovner («17», red. anm) minnet meg mye mer om oppveksten min enn det «Skam» gjorde.

Eiri Elvestad sendte på sin side en takk til klagerne - for at de fikk henne til å se på serien.

- Jeg vil takke for klagene på den måten at jeg satte meg ned og så serien og at jeg gjorde det sammen med noen 16-åringer, for dette er en kjempeviktig serie. Jeg forstod ikke innholdet i klagene. Går du nøye gjennom alle filmer og serier, vil du finne språk og måter å omtale kvinner og menn på, som vil kunne oppfattes som diskrimenerende, og dette programmet er helt innenfor grensen.

- Ville vært absurd
Varamedlem Erik Knudsen ville likevel ikke gi helt slipp på språkdebatten:

- Jeg forstår at man har valgt å gjøre så autentisk som mulig, og jeg må understreke at jeg ikke har sett serien, men «det var ikke slik det var ment» er en unnskyldning man har hørt i andre sammenhenger. Å bruke ord som kan oppfattes som rasistisk kan problematiseres - i og med at dette normaliseres når man lager underholdning av det, sa han.

- I kebab-norsk henter man låneord fra alle verdens språk og skaper sin egen sjargong og kultur. Vi kommer ikke unna at dette språket også er i endring og er laget for en gruppe mennesker som skjønner distinksjonen i det. Jeg synes det ville vært feil om vi skulle ha sensurert det, svarte Nora Ibrahim i P3.

Hun fikk støtte fra Ida Aalen.

- Det går ikke an å lage en dramaserie for tenåringer og så ikke snakke som de snakker, det blir helt absurd. Og så er det greit å se serien om vi skal diskutere detaljer i replikker, sa hun.

Også lederen for Kringkastingsrådet, Julie Brodtkorb, ga serien ros.

- Hvis vi tenker på oppgaven NRK har som allmennkringkaster, synes jeg dette programmet er viktig, også for oss foreldre for å kunne få et innblikk. Og ser man programmet, er jeg enig i at ordene ikke brukes som det kan fremstå dersom man bare leser klagene, sier hun.