Artikkelen er oppdatert.

I dag offentligjør Medietilsynet sin samlede rapport fra den årlige undersøkelsen «Barn og Medier 2018», som er Norges største undersøkelse om barn og unges medievaner. 

En del av tallene har allerede blitt publisert stykkvis siden feburar, men nå er altså hele rapporten klar. 

Blant resultatene som offentliggjøres er barn og unges forhold til kildekritikk, og hvorvidt de gjenkjenner falske nyheter.

Hele syv av ti mellom 13 og 18 år opplever at de er gode til å forstå om informasjonen er sann eller falsk, viser undersøkelsen. I tillegg mener 85 prosent av 13- til 18-åringene at de klarer å avsløre om noen prøver å lure dem på nett.  

Andre temaer som undersøkelsen tar for seg er spill, porno på nett, seksuelle kommentarer og nakenbilder, deling av bilder og video, aldersgrenser, sosiale medier, mobbing og passord og personvern.

Til sammen har 5000 barn og unge mellom 9 og 18 år og 2200 foreldre har svart på spørsmål om de unges medievaner.

- Fare for at de overvurderer kompetansen
Direktør i Medietilsynet, Mari Velsand, vil ikke si om hun synes tallene er overraskende eller ei, men hun synes resultatene viser at ungdommen har en bevissthet rundt kildekritikk. 

- På den annen side så må vi være klar over at dette ikke er en direkte måling, men et spørsmål der de selv vurderer sin egen kompetanse. Da er det også en fare for at de overvurderer kompetansen sin på feltet, og det finnes andre typer forskning og undersøkelser som bygger opp under det, sier Velsand til Kampanje, før hun fortsetter:

- I et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Oslo, fulgte forsker Tove S. Frønes over 600 femtenåringer og så på hvordan de navigerer på nett, og hvordan de bruker kilder. Den viste jo at kompetansen ikke er så god som ungdommen selv vil ha det til.

- Men hva kan man bruke denne undersøkelsen til om selvrapporteringen ikke stemmer?

- Det er jo definitivt interessant å vite noe om hvordan ungdommen vurderer sin egen kompetanse, og så er det jo da interessant å sammenligne resultatene med det vi vet om hvordan de faktisk agerer. Jeg tenker at dette er et felt som vi trenger mer informasjon om fremover, fordi dette er et stadig viktigere område siden barn og unge forholder seg til mye informasjon og er digitale på alle måter. Å bygge en solid kritisk medieforståelse fra de er unge av, er veldig viktig. 

- En del kjønnsforskjeller
Ifølge medieundersøkelsen mener 89 prosent av ungdommen at de er litt eller veldig god til å finne og forstå informasjon på nett. Her mener Velsand at man også kan stille spørsmålstegn ved om realiteten faktisk er så bra. 

- Vi skal hvertfall ikke ta dette som et «ok, dette er bra, her vet de det de trenger» - det blir for lettvint. Det ligger en utfordring her i å bygge kritisk medieforståelse hos barn og unge.

I undersøkelsen er det også markante kjønnsforskjeller på flere områder. Eksempelvis bruker jentene mye mer tid på sosiale medier enn gutter, og guttene bruker mer tid på dataspill. 

I tillegg har guttene betydelig større tiltro til at de forstår om noen forsøker å lure dem og om informasjonen er sann, enn det jentene har. 

- Hvorfor tror du det er sånn – har dere pleid å se de forskjellene tidligere óg?

- Vi ser jo generelt at det er en del kjønnsforskjeller på flere områder i undersøkelsene våre. Vi vet ikke hvorfor det er slik. Det er ett av de områdene som vi tenker at det er interessant å se nærmere på, og det kan være interessant å se på hva som er grunnen til kjønnsforskjeller i mediebruk. Så skal det også sies at dette gjelder ikke all mediebruk, men noen områder.